Stygt underskudd i Folkehjelpa
Norsk Folkehjelps økonomiske situasjon er kritisk. 2000-regnskapet viser et overraskende underskudd på nærmere 11 millioner kroner. Nå leder styreleder Reiulf Steen en krise-gruppe for å håndtere situasjonen.
- Underskuddet kom helt uforutsett på oss, vi hadde ikke fått noe forhåndsvarsel, sier Reiulf Steen som leder fagbevegelsens humanitære organisasjon. Budsjettsprekken kom både på utenlands- og innenlandsprosjektene. Det er spesielt den store satsingen i Sør-Sudan som tappet penger (tap på 3,5 millioner). Driften av et trygghetssenter for Oslo kommune påførte Norsk Folkehjelp et tap på 2,7 millioner kroner i forhold til budsjett.
Lotteri-svikt. Norsk Folkehjelp fikk i fjor langt mindre inntekter enn budsjettert, og endte med et samlet underskudd på 10,96 millioner kroner. Salgsinntektene, som i stor grad er inntekter på lotteri og spilleautomater, ble redusert fra 72 millioner i 1999 til 58 millioner i 2000.
- Vi har hatt en svikt på inntektssiden, blant annet på lotteriet. Men det er flere faktorer som sammen slår veldig uheldig ut. Vi hadde et veldig godt år på inntektssiden i 1999. Når det skjer en stor katastrofe som Kosovo, er folk mer villig til å gi, sier Steen. Kampanjeinntektene i 1999 tilførte organisasjonen 10,4 millioner kroner, mens 2000-kampanjene endte opp på 4,4 millioner.
Dårlig likviditet. Per 31. desember hadde Norsk Folkehjelp 130 000 kroner igjen i egenkapital, mens den i 1999 var på over elleve millioner kroner. 2000-underskuddet er dekket av egenkapitalen.
- Egenkapitalen er nesten i null, fastslår Steen.
- Betyr det at dere er nær konkurs?
- Vi vil aldri gå konkurs, men vi er i en veldig vanskelig situasjon, sier Steen.
- Har dere penger til å betale ut lønninger og andre fortløpende utgifter?
- Det er et godt spørsmål. I en slik situasjon er det kontantstrømmen som rammes. Overføringene fra NORAD og UD er størst i første halvår, og i mellomtiden håper vi å få løst noen av problemene. Men det er spesielt fjerde kvartal som kan bli særlig problematisk i så måte.
- Frykter du å måtte si opp noen ansatte?
- Det vil jeg ikke si noe om.
Dårlig pengestyring. Steen leder nå en styringsgruppe for den kommende omstillingsprosessen sammen med påtroppende generalsekretær Eva Bjøreng, utenlandssjef Nils Røhne og informasjonssjef Ivar Christiansen. Innen jul skal de gå gjennom hele Folkehjelpas portefølje og foreslå tiltak, for på den måten å skape en tryggere økonomisk plattform for organisasjonen. Styrelederen underslår ikke at økonomistyringen i organisasjonen gjennom flere år kunne ha vært langt bedre.
- Vi hadde tv-aksjonen i 1994 som tilførte 90-100 millioner kroner. De ble oppbrukt i 1999, men samtidig hadde vi tatt på oss oppgaver som gikk lengre fram i tid. Det er den ryggsekken vi bærer på nå. Vi har manglet budsjettdisiplin, medgir Steen.
Spør ikke LO. Fjorårets regnskap viser også reduserte bidrag fra «Foreninger, lag, arbeiderbevegelsen» - fra 43,6 millioner i 1999 til 36,5 millioner i 2000. På vegne av Norsk Folkehjelp tar Reiulf Steen på seg «skylden».
- Har dere bedt LO-kongressen om penger?
- Vi har ikke gått til fagbevegelsen for å få penger, det ville vært flaut. Dette er en situasjon vi har brakt oss i selv, og da må vi selv komme ut av den. Men når vi har skapt en ny og tryggere plattform, da ønsker vi et tettere samarbeid for å løse de humanitære oppgavene. Men vi ønsker ikke at de skal redde oss ut av en økonomisk krise, sier Steen.
For til tross for at Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens egen humanitære organisasjon, har framtredende figurer som blant annet Yngve Hågensen og Thorbjørn Jagland heller frontet PLAN Norges fadderaksjon.
- Dessverre har vi ikke vært like gode til å kommunisere, verken lokalt eller sentralt, men dette skal det bli en ordning på. Bjøreng (ny generalsekretær, red.anm.) overtar 1. juni, og det første hun vil gjøre, er å oppsøke fagforbundene.
Vil fordele Sudan. En stor del av underskuddet dukket opp ved revisjon av regnskapet fra satsingen i Sør-Sudan.
- Denne satsingen må dempes, det er helt klart, samtidig som det er en viktig innsats som gjøres. Derfor planlegger vi å ta kontakt med de andre store organisasjonene for å se på en fordeling av arbeidet. Vi skal gå igjennom prosjektet, og det kan godt tenkes at vi ser biter som passer bedre for Kirkens Nødhjelp, Røde Kors eller Redd Barna. Den runden skal vi også ta på hele porteføljen vår, varsler Steen.
Norsk Folkehjelp hadde i fjor en omsetning på nærmere 750 millioner kroner. Norsk Folkehjelp var den av de humanitære organisasjonene som mottok den største pengesummen fra NORAD i 2000. I 1999 mottok den 153 millioner, mens det i 2000 økte til 173 millioner. Samtidig reduserte UD overføringene fra 195 millioner i 1999 til 160 millioner i 2000.
Frie midler. - En stor del av omsetningen er penger fra NORAD og UD som er bundet til prosjekter, og dermed gir det et falskt inntrykk. Vårt problem er at vi ikke har nok frie midler, sier Steen.
Norsk Folkehjelp er allerede i gang med å samle inn sårt tiltrengte penger. 1. mai startet kampanjen «20 kr til Afrika». Per 1. mai hadde innsamlingsaksjonen resultert i 657 000 kroner.
- Det går veldig bra, overraskende bra. I løpet av en time på 1. mai fikk vi inn 70 000 kroner. Jeg vet ikke hvor det ender, fordi pengene kommer fortsatt inn på konto. Og det trenger vi.