Styrker satsingen med 50 millioner kroner i 2008

- Hvis utviklingslandene ikke har varer, et transportsystem, veterinær- og miljøsystemer, så klarer de ikke å få til handel. I bistanden har vi undervurdert hvor vanskelig det faktisk er å få dette til, sa Solheim under lanseringen av regjeringens "Handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid".
I forslag til statsbudsjett for 2008 foreslår de rødgrønne å styrke innsatsen med 50 millioner kroner for at de fattige landene i større grad kan ta del i internasjonal handel. Til sammen vil Norge da bruke 110 millioner kroner på handelsrettede tiltak mot Sør. Arbeidet skal rettes mot tre hovedteamer:
* godt styresett og korrupsjonsbekjempelse,
* regional handel
* handel med kvinner.

Regler til besvær. Miljø- og utviklingsministeren trakk fram hvordan regelverket som skal beskytte forbrukere og miljøet, blir et hinder for de fattigste landene.
- Når Nortura nå ønsker å etablere kjøttproduksjon i Uganda for det lokale og globale markedet, så er det ikke det å etablere selve slakteriet som er bøygen. Det er alt fra å finne fram til soner i landet der det drives fornuftig husdyrproduksjon i forhold til smittefare, regler knyttet til slakteri, frysekapasitet og vei fram til forbruker. Det er her de fleste fattige land sliter, sa Solheim.

Hva med WTO? - Planen er for ukonkret og gir for mye tolkningsrom. Jeg savner derfor konkretisering, sa Ane Schjolden, rådgiver i Forum for utvikling og miljø om den 28 siders lange brosjyren.
Sammen med koordinator i Handelskampanjen, Ingvild S. Reymert, var Scholden invitert for å kommentere handlingsplanen.
- Den norske debatten omkring "Aid for trade" har imidlertid kommet langt i forhold til debatten internasjonalt, sa Reymert.
Både Schjolden og Reymert trakk imidlertid fram utfordringer knyttet til sammenheng, eller coherens, i norsk handelspolitikk.
- Vil handlingsplanen danke ut den norsk politikken i forhold til Verdens handelsorganisasjon (WTO), eller vil den smuldre bort? Og hva har virket eller ikke virket av tidligere tiltak? Disse tiltakene som pågår burde ha blitt evaluert, sa Schjolden.

Tror på styrket rammeverk. Det meste av midlene vil bli kanalisert via det multilaterale systemet.
Schjolden er kritisk til at Norge fortsatt satser på Det integrerte rammeverket for handelsrettet faglig bistand til de minst utviklede land (IF) - som er et samarbeid mellom UNDP, UNCTAD, ITC, WTO, IMF og Verdensbanken. Hun mener at IF har slitt med manglende lokal forankring, eierskap og begrensede midler.
- Hva er det som gjør at dere tror at det integrerte rammeverket skal fungere nå? spurte Schjolden.
- Vi har styrket kapasiteten til IF slik at det nå både er mer penger i potten til å stille diagnose og sette i gang strakstiltak, sa Merethe Luis, seniorrådgiver Utenriksdepartementets seksjon for multilaterale bank- og finansspørsmål.
Hun mener økte midler til IF, sammen med styrking av kapasitet på landnivå og i landenes handelsdepartementer, vil gjøre at det integrerte rammeverket nå vil fungere.
- For mottakerlandet er det dessuten viktig at de via IF kan forholde seg til én giver, sa Luis.

Veien videre. - Dette er ingen fullhendt plan, men en dynamisk prosess for å synliggjøre og avklare "Aid for trade", sa avtroppende statssekretær i Utenriksdepartementet, Anne Stenhammer.
- Den norske regjeringen ser denne handlingsplanen og forhandlingene i WTO i sammenheng fordi begge deler er basert på Soria Moria-erklæringen, sa rådgiver for utenriksminister Jonas Gahr Støre, Gry Larsen.
- Denne regjeringen har satset mer på privat sektorer enn tidligere regjeringer. Vi burde få honnør fra Høyre hver dag for dette, sa Solheim.