Afrikas dronekriger rammer sivile hardt

– I begynnelsen av konflikten sa folk vi snakket med i Kordofan at de ble «besøkt av droner» en eller to ganger i uka. Nå er det daglig. Til og med barn har lært seg hvor mange missiler en type drone kan bære, sier journalisten Hiba Morgan til Al-Jazeera. 

Al-Jazeera-journalisten har selv unnsluppet to droneangrep rettet mot biler hun kjørte i Kordofan – området i Sudan – der de fleste kampene nå foregår mellom regjeringsstyrkene og opprørsgruppa Rapid Support Forces (RSF). I kampen om kontroll har krigen i Sudan flyttet seg til lufta, der begge partene prøver å utmanøvrere den andre ved hjelp av drone-overraskelsesangrep. 

Det betyr at innbyggerne i Kordofan lever med en konstant tilstedeværelse av summende drapsmaskiner over hodene sine. 

– Da artilleri var hovedvåpenet i konflikten, kunne sivile beregne hvor langt de ville rekke. Med droner vet de aldri hvor neste mål er, sier journalisten til Al-Jazeera.

Både regjeringsstyrkenes baser og RSF-baser ligger ofte midt i områder fulle av sivile. 15 og 16 februar ble 57 mennesker drept i droneangrep i Kordofan. Regjeringsstyrker skal ha stått bak angrep mot et marked og en flyktningleir, mens RSF skal ha bombet skoler, ifølge FN.

Situasjonen for innbyggerne i Kordofan har blitt virkeligheten i mange afrikanske konflikter. Afrikas nye dronekriger har ført til lavere terskel for angrep og flere drap på sivile, ifølge både journalister og forskere.

– Inspirert av Ukraina

De siste årene har droneteknologi gått fra å være kontrollert av noen få land – spesielt USA og Israel – til å bli mer allemannseie. Tyrkia, Iran, De forente arabiske emirater og Kina har blitt store produsenter, prisene har gått ned og dronene har blitt enklere å bruke. De aller fleste konflikter i Afrika inneholder nå tyrkiske droner. I Libya ble det observert helautonome droner – også kalt drapsroboter – for første gang på det afrikanske kontinentet i 2020. 

Samtidig har ikke-statlige aktører som Boko Haram i Nigeria også begynt å lage sine egne hjemmesnekrede versjoner basert på sivile droner kjøpt fra DJI, den verdensledende kinesiske produsenten av kommersielle droner. 

Droner ment for fotografering og filming blir rigget med håndgranater eller eksplosiver – og skaper et ekstra uforutsigbart element på slagmarken siden de er vanskeligere å kontrollere.

– Denne bruken av smådroner hos opprørsgrupper er helt tydelig inspirert av det vi ser i Ukraina. De bruker de improviserte dronene til å slippe våpen, eller de bruker selve dronen som våpen, sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Forsvarets høgskole.

– Flere stater og flere aktører får økt evne til å bruke luftmakt. Når stater driver såkalt opprørsbekjempelse på den brutale måten, gjør ikke det disse konfliktene noe vakrere, sier Haga.

Jihadister med droner

Jihadistgrupper i Vest-Afrika bruker nå aktivt «quadcopters» som de har ladet med våpen i plastflasker. Overvåkingsorganisasjonen Acled har registrert 69 droneangrep av en al-Qaida-tilknyttet gruppe i Burkina Faso og Mali og 20 droneangrep i Nigeria siden 2023. Organisasjonen advarer mot at dronekrigene vil skape enda mer ustabilitet i Vest-Afrika.

I Burkina Faso, DR Kongo, Kenya, Libya, Mali, Mosambik, Nigeria, Somalia og Sudan har opprørsgrupper også kjøpt militære droner, ifølge Africa Center for Strategic Studies. 

Særlig Tyrkia blir beskyldt for å ukritisk forsyne aktører med militære droner for å støtte sine egne strategiske interesser. Det er lite offentlig innsyn i Tyrkias våpeneksport og hvem dronene ender opp hos.

– Gjennom å selge droneteknologi har Tyrkia fått innflytelse i områder hvor de ellers ikke hadde hatt det, sier seniorforsker ved PRIO Bruno Oliveira Martins.

Flere droner kan føre til mer vold, men ikke nødvendigvis til seier for noen av sidene, ifølge forskning gjort ved Khalifa-Universitetet i Abu Dhabi. Svak droneinfrastruktur, sandstormer og enorme avstander er ting som kan gjøre dronekrig vanskeligere i Afrika enn i andre verdensdeler, ifølge forskerne.

Lavere terskel for angrep

Martins sier droneteknologi senker terskelen for å angripe en fiende.

– Droner skaper en avstand mellom angriperen og målet. De reduserer kostnaden ved å angripe fordi du ikke trenger soldater på bakken. Det er mindre risiko for tap av menneskeliv på din side, og større sannsynlighet for tap på den andre siden. Det gir lavere terskel for å angripe.

Over 30 afrikanske land har droner i sine arsenal. Algerie, Nigeria, Etiopia, Marokko og Sudan ligger på topp. Flere og flere droner blir også produsert i Afrika, med Sør-Afrika som den ledende produsenten på kontinentet. 

Partene i konflikter bruker nå droner for å vise handlekraft, for å få taktiske fordeler, og for å slippe å ha egne soldater på bakken. I tillegg til angrep, brukes droner som «øyne i lufta» for å skaffe informasjon, etterretning og oversikt – eller som et kommunikasjonssentrum mellom tanks, fly og soldater. 

Men for folk på bakken gjør droner slagmarken mer uoversiktlig, sier Martins.

– Det er ofte vanskelig å slå fast hvem som sto bak et angrep, spesielt i allerede uoversiktlige konflikter med flere aktører. Dette usikkerhetsmomentet kan gi taktiske fordeler. 

I land med svake institusjoner og bevæpnede opprørsgrupper, som er situasjonen i flere afrikanske konflikter, kan ny teknologi gi mer voldsmakt til både staten og opprørsgruppene, og bli en kilde til mer vold, mener Martins. 

– Samtidig er det viktig å huske på at det var USA og Israel som satte standarden for dronebruk, spesielt USA i krigen mot terror. Land som inntil nylig har vært solide demokratier har brukt droner på svært problematiske måter.

Flere sivile dødsfall

Svake stater har ofte også svakere sivilsamfunn og medieinstitusjoner – noe som gjør de lite transparente dronekrigene vanskelige å få oversikt over, påpeker Martins.

– Da USA begynte med massiv bruk av droner fra 2008 i «krigen mot terror», var dette hemmelige CIA-styrte operasjoner som vi bare fikk vite om gjennom undersøkende journalistikk og undersøkelser av blant andre Amnesty. Det gjorde at reglene for transparens og ansvarliggjøring ble forbedret.

Myndigheter i autoritære land, som Etiopia, har brukt droner på «svært problematiske måter» med begrunnelsen at de slår ned på terror, sier Martins.

Lars Peder Haga sier droner kan gjøre krigføring mer presis og gi mindre sivile tap. 

– De har gode sensorer, de er presise, og de har stor utholdenhet, så de kan ligge lenge i et område og vente med å angripe til de treffer bare den du vil drepe, i stedet for å angripe hele landsbyen med artilleri eller teppebombe. 

– Men om det blir resultatet, handler om innstillingen til brukeren, legger han til.

Bruno Oliveira Martins sier alt tyder på at droner fører til flere sivile dødsfall.

– I virkeligheten har spredningen av droner ført til flere sivile dødsfall. Det ser vi i Gaza, i Syria og i afrikanske land. Jo flere aktører som har tilgang til flere typer våpen, jo større er sjansen for at sivile blir drept. Droner er generelt mer presise enn mange andre våpentyper, men det har bare betydning hvis angriperen faktisk er interessert i å skille tydelig mellom sivile og stridende. Hvis de ikke er det, vil droners øvrige egenskaper bare gjøre dem enda mer dødelige, sier Martins.

En rapport fra Drone Wars UK har dokumentert rundt 1000 sivile dødsfall i droneangrep i Afrika siden slutten av 2021.