Suksess for norsk sæd

Kyrne som ble sendt over havet i 1965 kom til byen Antsirabe hvor norsk misjon drev jordbruksskolen Tombontsoa. Noen år senere undertegnet norske og gassiske myndigheter en samarbeidsavtale som blant annet førte til oppbyggingen av forskningsstasjonen Fifamanor; som i dag består av gardene Mimosa (planteforskning) og Armor (melkeproduksjon).

Mer mat. - Målet med forskningsstasjonen er å føre planter og dyr og kunnskap om dem ut til den gassiske bonden. Mer enn 80 prosent av den gassiske befolkningen bor på landsbygda, og hvis disse ikke produserer mat, så vil ingen av oss ha noe å spise, sier direktør Harison Razanakolona ved Fifamanor, som i dag eies av den gassiske staten. Fifamanor mottar støtte fra NORAD via Det kongelige selskap for Norges Vel. I tillegg til gardsdrifta og forskningen, har Fifamanor opprettet en veiledningstjeneste for bøndene.

God helse. De franske kolonistene var de første til å importere melkekyr til Madagaskar for å få sin «cafe au lait», men i dag er det den norske melkekua som dominerer blant melkeprodusentene. Den storferasen som ellers er vanlig på Madagaskar er zebu - en pukkelrygget ku som blir brukt som trekkdyr.
- Norsk rødt fe er avlet fram med tanke på god helse og stor melkeproduksjon, sier veterinær Tore Vatne i GENO, som samarbeider med den gassiske melkeprodusentforeningen «Pie Rouge Norvegiénne Association» (PRN). Og den norske kua trives på sørligere breddegrader. Hvis den får godt stell kan den produsere mer enn 40 liter melk om dagen.

Vanskelig drift. I begynnelsen solgte Fifamanor dyr til de flinkeste bøndene. De måtte vise at de hadde tilstrekkelig fôr og brukbart fjøs. I årenes løp er det blitt prøvet og feilet for å oppnå den beste.
- Det er ikke lett å drive med kyr på Madagaskar. Det kan være vanskelig å skaffe nok fôr, spesielt i tørketida som varer fra mai til november, sier Tore Vatne. Løsningen er å dyrke havre og ulike sorter gress på rismarkene når det ikke plantes ris.

Bli bedre. Belønningen for flinke bønder er at melka sildrer ut av spenene. Bonden Armand Rakotohasy (39) startet med ei norsk ku i 1985. I dag har han åtte kyr, i tillegg har han flere zebu-kyr som arbeider på markene.
- Jeg ble medlem av PRN for å lære mer om kyrne, slik at jeg kunne bli en bedre bonde. I dag leverer jeg 100 liter melk hver dag. For hver liter melk får jeg 2000 gassiske francs (cirka 2,40 norske kroner, red. anm.), sier han.
Melka leveres på et meieri som ligger fire kilometer unna. Melka leveres i spann; som enten bæres på hodet eller fraktes på sykkel.

Mangler jord. På grunn av den store melkeproduksjonen har han ansatt flere i familien til å hjelpe seg med drifta. For hver ku kan han holde fem personer i arbeid.
- Jeg skulle gjerne ha skaffet meg enda flere kyr, men problemet er at jeg ikke eier nok jord for å produsere fôr. Jeg har to hektar land, men trenger mer hvis jeg skal kunne dyrke mer fôr. I dette området finnes det ingen som vil selge jord, sier Rakotohasy.
Han har ni barn, sju døtre og to sønner i alderen 7-22 år - og gjennom melkeproduksjonen har han nok penger til å sørge godt for både barn og dyr.
- Jeg har råd til å sende alle barne på skole og universitet, sier han.
Lærer opp dyrleger. Bondeforeninga PRN er nå i gang med å lære gassiske veterinærer om melkekyr. Interessen er stor blant gassiske dyrleger for a lære om norsk rødt fe og melkeproduksjon. Hittil i år har 15 deltatt på kurs, mens 40 har tegnet seg for neste år. I løpet av tre ukeskurs skal veterinærene få mer kunnskap om fôring og fôrdyrking, sykdomsbehandling og reproduksjon.
- Mange av dyrlegene på Madagaskar fikk sin utdanning i tidligere Sovjet-republikker, og der var det mest teori, og lite praksis, sier veterinær i PRN, Sami, som også er medlem i styret for den gassiske veterinærforeningen. Han har sin utdanning fra Norge, og har siden 1997 jobbet i PRN for å høyne kunnskapen til bøndene, men etterhvert også til dyrlegene.
- Ei ku koster 6-7 millioner gassiske francs, noe som tilsvarer 8000 norske kroner. Det er det samme som ei ku koster i Norge. Derfor er det viktig at dyrlegene her har greie på kyr og melkeproduksjon, slik at de faktisk kan hjelpe bøndene. Hvis kua dør, så er det jo et voldsomt tap for bonden, sier veterinær Tore Vatne i GENO, som sammen med Sami har utarbeidet kurset og holder det.

Vil hjelpe. Veterinæren Heléne Lys Rahantanirina fra hovedstaden Antananarivo er én av dem som er på melkeku-kurs hos PRN denne uka. Hun er utdannet på Cuba og har arbeidet som veterinær siden 1996. Hun forteller at det er rundt 70 bønder i hovedstadsområdet som har norsk rødt fe.
- Jeg ønsker å være i stand til å hjelpe dem hvis de får problemer, sier Heléne mens hun har armen langt inne i kua. Dagens mål er å finne fram til kjønnsorganene på kua for a finne ut om kua er drektig eller ikke. Så bærer det ut til garder hvor bonden har bedt om assistanse fra dyrleger.

Pie Rouge Norvegiénne (PRN)
• Sammenslutning av gassiske bønder som har Norsk Rødt Fe. Opprettet i 1993, og har i dag 530 medlemmer.
• PRN samarbeider med norske GENO, som via Norges Vel mottar cirka 500.000 kroner i årlig NORAD-støtte. Den største delen av pengene blir brukt til å kjøpe dypfrossen oksesæd i Norge.
• En dose sæd selges av PRN til bøndene for 35.000 gassiske franc (cirka 40 kroner). Pengene fra sædsalget blir brukt på ulike typer kurs og aktiviteter.