Suksess for «radiosåpe» i Kenya

Da en av de mannlige rollefigurene i serien nylig døde som følge av aids, strømmet det inn med pengebidrag til enken, firebarnsmoren «Maria». Pengene kom i form av sedler i brev fra landsbybefolkning over hele Kenya.
- Så sterk er identifikasjonen med de mest populære hovedpersonene, forteller Campbell til Bistands-aktuelt.

Undersøkte lyttervaner. Det var i 1991 han begynte arbeidet med å realisere en gammel drøm. Han hadde for lengst innsett det håpløse i å lage folkeopplysning om landbruk som ingen bønder gadd å høre på. I samarbeid med den statlige bistandsorganisasjonen Overseas Development Administration (ODA) startet han med en omfattende undersøkelse, blant annet om eierskap til radio, om interesser og lyttervaner, i Meru-distriktet i Kenya.
80 prosent hører radio. Undersøkelsen viste at 70 prosent av husholdningene hadde radio og at mer enn 80 prosent av befolkningen i området måtte regnes som radiolyttere. Både menn og kvinner var ivrige radiolyttere, men det var i hovedsak menn som eide radioapparatene.
Landsbruksinformatøren Campbell og kvinneforskeren Kate Lloyd Morgan fra ODA ble enige om å satse på et hverdagsdrama fra landsby-
Kenya - med kvinner som hovedmålgruppe - der man «smuglet inn» temaer om landbruksmetoder og sosiale relasjoner.

En typisk landsby. Meru ble rammen rundt et pilotprosjekt, der lokale skuespillere og manusforfattere ble hyret inn til å lage en såpeopera med tema fra hverdagslivet til to familier i en landsby.
I forveien var erfarne «såpekokere» fra BBC flydd inn fra London som rådgivere. Ingrediensene som ble puttet i kjelen var: en typisk (men ikke-eksisterende) landsby, markante rollefigurer og spennende avslutninger.
Resultatet ble en kjempesuksess, der annenhver bondefamilie i Meru-området satt klistret til radioen klokken 8 hver onsdagskveld for å følge utviklingen i dramaserien. Og siden ble ideen videreført til det nasjonale nivå - med sendinger på swahili i «prime time» klokken åtte om kvelden en gang i uka til hele Kenya.

Lokale krefter. - Tre lokale forfattere bytter på å skrive manus, mens lokale skuespillere stiller opp i de sentrale rollene. Alle har skuespilleryrket som biinntekt til andre jobber, og innspillingene må derfor foregå i helgene, forteller Campbell.
Temaer som nye jordbruksteknikker, husholdningsøkonomi, helse, sosiale problemer og kvinners rettigheter har vært sentrale i mange av episodene av «Tembea na Majire», som er seriens navn på swahili.

Kvinners stemmerett. - Vi har i hovedsak ligget unna politiske temaer, ellers kunne vi risikert å bli tatt av lufta. Vi har ikke strukket det lenger enn til å ta opp som tema at kvinner faktisk har rett til å stemme annerledes enn sine menn, og at du faktisk har rett til å anmelde en politimann når han slår deg uten grunn, sier Campbell.
For å holde seg orientert om saker som opptar lytterne reiser korrespondenter, særlig kvinner, rundt i landsbyene og på markedsplasser for å plukke opp ideer. Hensikten er å gjøre radio til noe mer enn et enveis kommunikasjonsmedium.

Gjør som radioen sier. Resultatene av «såpe-prosjektet» så langt er oppsiktsvekkende, skal man tro de tall Campbell legger på bordet: I en lytterundersøkelse svarer 48 prosent at de har forstått og hatt nytte av den jordbruksinformasjon som er formidlet via programmet. Hele 18 prosent svarer at de faktisk har endret sin måte å drive jorda på som følge av programmet. Eksempler på konkrete endringer som er registrert er at folk har begynt med kompostering eller har startet med produksjon av en ny type søtpoteter.
- Med over 9 millioner lyttere over hele Kenya blir det faktisk ganske mange mennesker, sier Campbell.

Selger reklame. Kostnadene ved oppstarten av programmet har for den første 3-årsperioden ligget på til sammen rundt 2,5 millioner kroner, mens de ukentlige driftsutgiftene ligger på cirka 5500 kroner til produksjon og i underkant av 8000 kroner i sendeavgift til radioselskapet Kenya Broadcasting Corporation. Finansieringen skjer både ved donorstøtte og ved hjelp av snutter med kommersiell reklame underveis i den ukentlige såpa.
Ifølge Campbell har denne formen for folkeopplysning, i dramatisert form, et potensial over hele Afrika, og særlig der hvor det finnes store befolkningskonsentrasjoner som snakker et felles språk.
Campbell legger ikke skjul på motivet med sitt besøk i Oslo. Han er ute etter finansiering av et tilsvarende radio-prosjekt i Tanzania.
- Jeg vil svært gjerne gjøre dette om igjen, i Tanzania. Forholdene burde ligge ekstremt godt til rette i en befolkning der omtrent alle kan tale ett språk - swahili, sier Campbell.