Svak rettssikkerhet i norske partnerland for bistand

På årets globale rangering, der Norge er nummer to etter Danmark, ligger kjente mottakerland av norsk bistand langt nede på listen.

Største mottaker av norsk bilateral bistand i 2022, Etiopia, er nummer 128 på listen over totalt 142 land. Landet, som er ledet av statsminister Abiy Ahmed, en tidligere nobelfredsprisvinner (2019), skårer særlig svakt på respekt for fundamentale menneskerettigheter, myndighetenes åpenhet overfor egen befolkning og strafferettslige forhold.

Nord-Etiopia var i krig fra og med november 2020 til november 2022, noe som kan ha påvirket rangeringen.

Svekkes i fire av fem land 

Den generelle trenden i år er at rettssikkerheten i flertallet av verdens land er svekket, ifølge indeksen fra World Justice Project i 2023. Mer enn 6 milliarder mennesker i verden bor i land der rettssikkerheten er svekket fra 2022 til 2023.

Den parameteren som er mest svekket er «fundamentale rettigheter». Den er svekket i 77 prosent av landene.

– Vi ser svært alvorlig på denne nedadgående trenden og er bekymret for hvordan det påvirker oppnåelse av FNs bærekraftsmål og beskyttelse av menneskerettigheter, sier leder for Norads seksjon for styresett Torill-Iren Pedersen.

De afrikanske landene DR Kongo, Sudan, Mosambik, Uganda og Mali, som alle var på Norges ti-på-topp-liste over bilaterale bistandsmottakere i 2022, ligger på henholdsvis nummer 138, 132, 128, 125 og 121. 

Norges mangeårige bistandspartner Tanzania gjør det noe bedre enn disse med en 98.-plass. Det samme gjelder Malawi på 69.-plass.

Ukraina på 89.-plass

Regionalt i Afrika Sør for Sahara er Etiopia rangert som nummer 30 av 34 land. Rwanda, som er rangert som nummer 41 av 142 på globalt nivå, er regionens beste på rettssikkerhet, mener World Justice Project. 

På de neste plassene for regionens «best performers» følger Namibia og Mauritius.

Norges for tida største bistandsmottaker, Ukraina er på 89.-plass. Landet, som ble invadert av Russland i februar 2022, har hatt en viss svekkelse i rettssikkerhet de tre siste årene. Mens landet skårer svakt på «fravær av korrupsjon» og «strafferett», står det bedre til med «orden og sikkerhet», «fundamentale rettigheter» og myndighetenes «åpenhet» overfor egen befolkning. Til sammenligning rangeres Russland på en 113. plass – med en registrert svekkelse av rettssikkerhet for tredje år på rad.

Afghanistan er nummer 140 av 142 land og Haiti 139. Helt nederst på listen, bak de to nevnte, ligger Kambodsja (141) og Venezuela (142). Rettssikkerheten i Syria, Palestina, Somalia og Sør-Sudan er ikke vurdert.

Nordiske land anses å ha aller best rettssikkerhet og innehar alle de fire øverste plassene på rangeringen.

– Styresett-endringer tar tid

Ifølge Norad-seksjonsleder Pedersen er støtte til styresett et viktig satsingsområde i Norges bistand. 

– Norge støtter partnere som både kan styrke statens kapasitet og partnere som jobber for økt åpenhet og ansvarlighet fra sivilsamfunn og journalistorganisasjoner. Dette er i tråd med de behovene rapporten peker på, sier hun. 

Norads seksjonsleder viser til at et systemiske svakheter innen rettssikkerhet vil undergrave statens mulighet til å beskytte og fremme menneskerettigheter, utvikle velferdstilbud og tilrettelegge nødvendige klima- og miljøtiltak. Straffefrihet for økonomisk og politisk korrupsjon undergraver også statens legitimitet og svekker tilliten fra befolkningen.

– Endringer i styresett i et land tar tid og krever at vi som utviklingspartnere er villig til å investere langsiktig og tar innover oss kunnskap om lokale forhold som vi får fra våre partnere. Det er derfor viktig at vi fremmer rettsikkerhet og godt styresett gjennom alle våre programmer og innsatser, sier Pedersen.