Angrep på energianlegg i Ukraina setter millioner i fare før vinteren

I begynnelsen av oktober gjennomførte Russland bølger av angrep mot ukrainsk gassinfrastruktur.

Ifølge Bloomberg og Kyiv Independent ble rundt 60 prosent av Ukrainas gassproduksjon satt ut av spill etter disse angrepene. Naftogaz beskrev det som det mest massive angrepet på gass siden invasjonen.

Risikoen for langvarige strøm- og varmeavbrudd er høyere enn foregående vintre, med særlig sårbarhet i frontlinjeområder og for fordrevne, eldre og barnefamilier, ifølge det internasjonale energibyrået.

– Mange av våre kolleger og partnere jobber allerede under iskalde forhold, og er avhengige av tepper og strømgeneratorer for å kunne fortsette å yte bistand, sier Marit Glad, som er Flyktninghjelpens landdirektør i Ukraina, i en pressemelding.

– Liv settes i fare når det ikke finnes stabil oppvarming eller strøm, og spesielt utgjør dette en risiko for mennesker som er fordrevet, eldre og barnefamilier. Alle parter må overholde internasjonal humanitærrett, og umiddelbart stanse angrep på sivile og sivil infrastruktur, inkludert energianleggene, sier Glad.

Direkte angrep

Energiarbeidere og team som jobber med å reparere energiinfrastruktur har ofte vært direkte mål for russiske angrep. Skader på termiske kraftverk og gassfelt gjør det enda vanskeligere å reparere skadene.

Mange av de russiske angrepene har vært rettet mot frontlinjeområdene i regionene Sumy, Kharkiv, Dnipropetrovsk og Donetsk, og har også ført til et økende antall sivile tap. 

– Huset ble skadet i angrep, taket ble gjennomboret og vinduene knust. Til og med lysekronen falt ned. Det er vanskelig å holde huset varmt når vinden blåser inn, sier trebarnsmoren Anastasiia. Hun bor sammen med sin familie i Derhachi i Kharkiv-regionen.

– Vi har ofte strømbrudd, og derfor er ved den eneste måten vi klarer å holde barna våre varme på. Vi har lagret litt ved, men det er ikke nok for hele vinteren, sier hun. 

– Uakseptabelt

Norge har bidratt med 1,5 milliarder kroner spesifikt for å sikre strøm og varme til Ukraina, i samarbeid med EU. Det skal bidra til å sikre landets energibehov før den fjerde vinteren med fullskala krig.

Flyktninghjelpen gir blant annet kontanter direkte til ukrainere som kan brukes til å kjøpe strøm, ved eller annen brensel til oppvarming. Mer enn 8 av 10 personer i frontlinjeregionene som mottok vinterhjelp fra Flyktninghjelpen i 2025, slet allerede i september med å dekke grunnleggende behov før vintersesongen, ifølge organisasjonen.

– Det er uakseptabelt at energiinfrastruktur, som er avgjørende for å holde sivile varme og i live, gjentatte ganger blir målrettet angrepet, sier Glad. 

Hun frykter at situasjonen vil forverres ytterligere når vinteren kommer.

– Nå er det bare noen få uker igjen til temperaturen faller under frysepunktet. Det må igangsettes umiddelbare tiltak for å reparere energiinfrastrukturen. Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet til å øke støtten for å sikre Ukrainas energikapasitet, slik at mennesker i Ukraina kan komme seg trygt gjennom vinteren.