Aukrust er kritisk til påstander om «FN-kutt»

FN-sambandet har reagert på FN-kutt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 i Panorama.

Utviklingsministeren forstår ikke denne kritikken. Han mener nemlig at regjeringen samlet sett foreslår økt, ikke redusert, FN-støtte.

– Støtten til FN kommer til å gå opp med dette budsjettet. Det ligger veldig mye støtte til FN i Nansen-programmet, der UNDP er en av de viktigste mottakerne, sier Åsmund Aukrust.

Kutt i kjernestøtten til to organisasjoner

Ap-regjeringen foreslår imidlertid et kutt på 100 millioner kroner i den mer fleksible «kjernestøtten» til både FNs barnefond (Unicef) og FNs utviklingsprogram (UNDP) i budsjettforslaget.

– Det stemmer, men man må se på helheten, sier Aukrust.

Han forstår likevel at noen kan bli forvirret over tallene:

– Bistandsbudsjettet kan være vanskelig å lese fordi støtten er fordelt på ulike poster.

– Så du er uenig i premisset for kritikken?

– Ja. Vi gir en stor støtte til FN både økonomisk og politisk.

– Jeg skjønner at FN-sambandet alltid vil ha mest mulig penger til FN – det er deres mandat og jobb – men Norge trekkes fram som en stor og viktig støttespiller for FN som blir lagt merke til verden over.

For tidlig å si hva endelig støtte blir

På spørsmål fra Panorama svarer UD at UNDP har mottatt betydelige midler over Nansen-programmet for Ukraina, over 1,1 milliarder kroner i 2025. Dette vil sannsynligvis fortsette i 2026.

Unicef har så langt i 2025 mottatt 230 millioner kroner til arbeidet i Ukraina. Organisasjonen vil også til neste år få midler over Ukrainaposten (159.73) i tillegg til kjernestøtte og støtte over andre poster, som helse, utdanning og Afrika.

Det er imidlertid «for tidlig å stadfeste endelig hvor mye av Nansen-programmet som skal til ulike organisasjoner. Før pengene fordeles må vi ha et vedtatt budsjett», opplyser UD til Panorama.

– FN-reform skjer som følge av kutt

FNs generalsekretær António Guterres har sagt at dagens FN-system, som både er stort og relativt byråkratisk, må endres.

– Tenker du at FN-reform skal skje med kutt i bevilgninger heller enn i styrerom?

– Dessverre skjer FN-reform på grunn av kutt i bevilgninger, svarer Aukrust.

Utviklingsministeren påpeker at organisasjonen er i en stor økonomisk krise som følge av at mange land kutter i FN-støtten samtidig. Men det gjelder ikke Norge, mener han.

– Norge står fast ved støtten vår til FN, også økonomisk.

Aukrust forteller at Norge vil fortsette å støtte FN, og ønsker å spille en viktig rolle i reformarbeidet som nå skal gjennomføres.

– Kan ikke erstatte kjernestøtte

Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet, sier de er fornøyde med at regjeringen fortsatt vil gi stor støtte til FN, og at den bevilger betydelige midler gjennom Nansen-programmet. Samtidig understreker hun at regjeringen må skille mellom øremerkede midler og kjernestøtte.

– Som det påpekes i Multimeldingen og som forskning også støtter, vet vi at kjernestøtte gir bedre resultater, sier Catharina Bu.

Det burde en regjering som er opptatt av resultater ta hensyn til, mener hun.

– Øremerkede midler til Ukraina kan dessuten ikke kompensere for kutt i kjernestøtte, fordi de er bundet til ett land. FN står i en global krise, og fleksible midler er helt avgjørende.

Når det gjelder utviklingsministerens uttalelser om FN-reform, understreker hun at FN-sambandet også støtter reform.

– Men det bør skje gjennom styring og samarbeid og ikke plutselige kutt i bevilgninger. Når organisasjonene må kutte i programmer og bemanning, blir evnen deres til å levere resultater og faktisk gjennomføre reformen svekket. Norge bør fortsette med å være en pådriver for reform gjennom dialog og politisk lederskap. Nå som mange land kutter i støtten til FN, bør vi gå foran og være den forutsigbare og konstruktive støttespilleren FN trenger for å få gjennomført reformen.