Svart særfordeling

Besøkende til Melrose Arch må passere en sikkerhetsport for å nå inn til overklassens nye kvarter. Vel inne åpenbarer det seg en verden av nyplantede trær, eksklusive restauranter og kostbare arkitektbygde hus med flotte fasader. Hver eneste meter overvåkes av sikkerhetskameraer som sveiper over sterile gater.
Den velkjente nattklubben «Kilimanjaro» er fylt av gjester med høyhælte sko og kostbare merkeklær. Hvis klubben hadde vært der for drøyt 10 år siden hadde klientellet vært hvitt, hvitt og atter hvitt, men i dag er det dominert av svarte som har vunnet «vinnerlodd» i det nye Sør-Afrika.

Ta utdannelse! - Den som vil gjøre gode forretninger i Sør-Afrika må se fremover og ikke fortsette å leve i fortiden. Vi har gjennomgått den første endringen som ga svarte del i økonomien. Nå står vi overfor den andre, og vi må heretter sørge for at alle svarte får riktig utdannelse og blir bedre rustet til å avansere i arbeidslivet, sier Phumzile Langeni.
Hun er 29 år, utdannet revisor og aksjemegler, og arbeider i dag på Bernhard Jacobs Mellet med firmautvikling - et forretningsområde som hun beskriver som nært knyttet til og «sterkt oppmuntret av black economic empowerment»
Phumzile Langeni vokste opp i en familie hun beskriver som middelklassen. Hun fikk utdannelse og gikk i en raseblandet privatskole.
- For meg dreier BEE seg ikke bare om det å eie, men også om personalutvikling og hvordan et firma ansetter, utdanner og videreutvikler sine ansatte, sier hun.

Gir svarte muligheter. Forretninger gjøres i dag på tvers av rase, men privat er sørafrikanerne fortsatt sterkt bevisste om hvilke grupper de tilhører.
- Ungdommene har tilpasset seg bedre enn det vi har gjort. Hvis jeg går ut, gjør jeg det oftest med svarte venner, men jeg må jo tro at Sør-Afrika kan bli et ikke-rasestyrt samfunn, sier Langeni.
«Black empowerment» og positiv særbehandling har åpnet for at svarte kan få et bein innenfor i den økonomiske verden som tidligere var dominert av hvite. De sterkeste tilhengerne av reformen hevder også at vellykkede svarte forretningsmenn og -kvinner blir gode forbilder for den yngre svarte generasjonen.

Muligheter for de få? Motstanderne mener på sin side at BEE bare har gagnet en liten gruppe svarte. Langeni er delvis enig i dette.
- Det er sant at en liten gruppe har tjent utrolig mye penger. Men det handler også om å markedsføre seg selv, og hvilke kontakter man har, sier hun.
Samtidig bortforklarer hun kritikken som ikke så sjelden høres fra majoriteten av den fattige svarte befolkningen - den gruppen som ennå ikke har oppnådd fordeler fra BEE.
- Da forandringene i landet begynte hørte jeg kommentarer som «nå skal jeg flytte inn i min Madams hus». Det skjedde ikke, og mange har i dag en følelse av at de ikke har fått det de ble lovet, eller det de trodde de skulle få.
- Men ANC var før 1994 en outsider. Da de kom i regjeringsposisjon ble de tvunget til å inngå kompromisser ettersom virkeligheten var en annen enn de trodde. Politikk handler ikke bare om ideologi, men også om å se realitetene. Feilen var at de ikke gikk tilbake til velgerne og forklarte hvordan virkeligheten så ut, sier Langeni.

Business-stjerne. Phumzile Langeni er som skutt ut fra de nye stjernene på landets forretningshimmel. Hennes engelske aksent har et tydeligere vestlig preg enn de fleste sørafrikaneres, og hun ser ingen fare i at karrieresultne landsmenn sluker den vestlige kulturen.
- Det betyr ikke at vi snur ryggen til vår egen kultur. Svarte som snakker om at den afrikanske kulturen blir borte, må innse at vi lever i en verden som domineres av vesten. For å oppnå framgang må vi akseptere de normer og regler som gjelder der, sier Phumzile Langeni.

Kritikk. Kritikken mot «Black economic empowerment» kommer fra flere kanter. Flere av landets opposisjonelle går imot konseptet.
- BEEs innvirkning på økonomiske endringer og framskritt er overdrevet. Problemet er at ordningen ikke kommer de fattige til gode, BEE har sviktet de som står uten midler, og gagner bare noen få, sier den fargerike partilederen for Independent Democrats, Patricia de Lille.
De mer konservative New National Party og Democratic Alliance kritiserer til og med BEE-reformen for å bare støtte ett fåtall.
- Kampen for økonomisk frihet kommer til å bli like vanskelig som kampen for politisk frihet, og den kommer til å kreve like mye klokskap og pragmatisme, kommenterer Mangosuthu Buthelezi, partileder for Inkatha Freedom Party, i et innlegg i avisen Mail&Guardian.

Suksess på flyttefot. Eric Mojaki, selvstendig næringsdrivende i byggebransjen, anser black economic empowerment som «en plattform som har gjort det enklere for svarte å komme seg inn i forretningsverdenen». Samtidig som han innrømmer at han har BEE å takke for sin egen karriere, er han skeptisk til den nye politikken.
- Det er alltid viktigst å få rett mann på rett plass, det fremmer både Sør-Afrikas og bedriftenes økonomi. Men det er en fare med dette hvis utnevnelser og kontrakter går til svarte bare for sakens skyld. Da risikerer vi å mislykkes, sier Eric Mojaki.
Han og hans kone Rachel bor sammen med sine to barn i en villa nær Johannesburg sentrum. De flyttet dit fra Soweto, den store og berømte townshipen der millioner svarte ble tvunget til å bo under apartheid. Men nå leter de etter bolig i et enda bedre område. Eric og Rachel Mojaki tilhører den svarte middelklassen, og de har arbeidet hardt for å nå dit.

Klasse, ikke rase. - Segregeringen i Sør-Afrika består, men nå handler det om klasse i stedet for rase. Det er ett tegn på at samfunnet vårt har blitt mer normalt. Det blir fokusert mer på folks finansielle status, og det tror jeg er bra. Vi liker alle å ha det godt, men fremgang må man jobbe for å få. Det skal ikke være for lett, sier Eric Mojaki.
- Sør-Afrika hadde vært et bedre land å leve i om alle hadde fått mulighet til å jobbe seg opp i samfunnet. Gapet mellom rik og fattig er altfor stort nå, og de veldig rike har de riktige politiske kontaktene. Det var helt nødvendig at noen få svarte personer slo igjennom det økonomiske fortet som under apartheid var reservert for de hvite, mener han.

«Valgte hverandre». - Fordelingen av velferden skulle jo begynne et sted, men det ble en dårlig start da de på toppen bare valgte hverandre til de fine posisjonene. Det skapte grobunn for korrupsjon, og den økonomiske makten ble ikke tilstrekkelig spredt. Den forble på toppen, sier Rachel Mojaki.
Trass i kritikken innrømmer hennes mann åpent at også han har benyttet seg av politiske kontakter for å oppnå fordeler. Det er Eric Mojakis kompanjong i firmaet som har kontaktene.
- Det er klart at det hadde gått bra i alle fall, men det hadde tatt mye lenger tid, sier han.

Positiv særbehandling
• Employment Equity Act fra 1998 forbyr bedrifter å diskriminere noen på grunn av rase, kjønn, handikap, sivilstatus, religion, etnisk tilhørighet, seksuell legning, språk, kultur, graviditet, hiv-status, samfunnsklasse eller politisk tilhørighet.
• Loven sier at positiv særbehandling i praksis skal tilgodekomme svarte, kvinner og handikappede slik at bedriftenes holdning skal avspeile landets demokrati utad.
• Småbedrifter med færre enn 50 ansatte er unntatt loven.
• Black Economic Empowerment (BEE) er et policyprogram som skal iverksette tiltak for aktivt å involvere svarte i landets økonomi.
• BEE omfatter blant annet representasjon i styre- og ledelsesgrupper, hvem som tildeles kontraktsarbeid, hvilke leverandører som skal benyttes, hvem som ansettes, hvordan aksjer er fordelt og hvordan forhandlingene skjer.

Görrel Espelund er svensk frilansjournalist med base i Sør-Afrika.