– Svindel knuses innenfra
Giverland må ikke tro at de kan presse fram viljen til å bekjempe korrupsjon i sine samarbeidsland. Det sier den tanzanianske dommeren Joseph S. Warioba, som nylig gjestet Oslo.
Den karismatiske dommeren og tidligere statsminister i Tanzania er lynende klar i sin kritikk av vestlige giveres korrupsjonspolitikk.
- Giverne må ikke sette seg i den situasjonen at de tror at de kan bekjempe korrupsjonen i et land som Tanzania. Landet må selv få utvikle sin egen strategi - og så kan giverne tilby sin hjelp, sier han.
Joseph Warioba trekker fram Tanzanias egen nasjonale strategi for korrupsjonsbekjempelse, som ble lansert i 1999.
- Da vi skulle lage denne, bestemte vi oss for å samarbeide med giverne. Det førte til lange forhandlinger og diskusjoner. En giver ville ha det sånn, en annen sånn. Det dokumentet vi sitter igjen med i dag er langt fra Tanzanias egne prioriteringer, men en samling av donorstrategier, sier han.
Men ingen «outsider» vil ha noen suksess i å bekjempe korrupsjonen i et annet land, slår han fast.
- Dersom giverne vil bidra til å bekjempe korrupsjon, må de lyttet til landets egne autoriteter.
Åpen rapport. Joseph Warioba er mest kjent for rapporten som bærer hans navn - Warioba-rapporten, en sjeldent åpent og konkret dokumentasjon på korrupsjonen i Tanzania. Etter at rapporten ble offentliggjort i 1996, ble Warioba satt til å lede en komité som skulle etterse at anbefalingene i rapporten ble iverksatt.
- Vi fant at det innen flere sektorer var mange forandringer - men bare på papiret, sier han.
- Det er to ting som skaper korrupsjon: fattigdom og grådighet. Dersom vi kan få hjelp til å bekjempe korrupsjonen på bunnen, nøds- eller småskalakorrupsjonen, ville dette i sin tur bidra til å redusere korrupsjonen på toppen, sier Warioba.
Eksport av korrupsjon. En av tingene Warioba nå retter søkelyset mot er bundet bistand. Å kreve at kontraktene i et prosjekt skal gå til firmaer fra det landet som finansierer prosjektet er nærmest som å eksportere korrupsjon, mener han. Dette står i skarp kontrast til enkelte norske selskapers påstand om at avbinding av bistanden kan skape mer korrupsjon.
- La meg ta et konkret eksempel på dette: I et veibyggingsprosjekt sloss fire firmaer om kontrakten, deriblant ta tanzanianske og et kenyansk, mens det fjerde selskapet kom fra giverlandet. Til tross for at dette selskapet hadde det høyeste anbudet, fikk det kontrakten. I tillegg ble veien tre ganger så dyr som det opprinnelige anbudet, forteller Warioba.
- Mye tyder på at firmaet brukte bestikkelser under arbeidet med veien. Arbeidere, konsulenter og andre ble betalt under bordet. Dette er en form for korrupsjon som er blitt eksportert til Tanzania.
Demokratiseringens pris. Vestlige krav til demokratisering har også ført til mer korrupsjon, hevder Warioba.
- Tidligere, under ettpartisystemet, var det ikke mye korrupsjon under valgene. I dag kan ingen politiker bli valgt uten penger - masse penger.
- Under årets valgkamp ble det klart at korrupsjonen ikke har gått ned i det hele tatt. Det er svært mye korrupsjon når kandidatene skal velges. Under valget foregikk kjøp og salg av stemmer helt åpent! Det er sjokkerende, sier Warioba.
- Dersom folk blir valgt inn i politikken på grunnlag av korrupsjon, er det veldig lite sannsynlig at de vil gjøre en ekte innsats for å bekjempe korrupsjonen senere, fremholder han. Samtidig understreker han at løsningen ikke er å gå tilbake til ettpartisystemet.