Ta bindet bort fra øynene

Øystein Tveter har rett i at min kommentar, slik den var redigert ned av Bistandsaktuelt, kunne misforstås. Men han har vel også valgt å misforstå. For sakens skyld. Og saken er viktig: vi trenger internasjonale institusjoner som samarbeider om å endre rammevilkårene for utvikling. Demokratisering, eierskap og folkelig deltakelse i egen utvikling er grunnpilarene i dette. Nasjonalt og overnasjonalt.

Publisert

En informert, aktiv og kritisk opinion og representasjon gjennom demokratisk valgte organer er både et mål og en forutsetning. Å arbeide for dette på alle fronter og nivå er regjeringens politikk. For eksempel nå de siste to ukene sammen med likesinnede, på vårmøtene i OECD/DAC, i Washington og på høynivåmøtet mellom Bretton Woods-institusjonene og FN i New York.
Disse møtene viste to ting. For det første at det nå foregår rask endring i tidligere fastlåste posisjoner. Som OECD landenes vedtak om avbinding, og om å gjennomgå sammenhengen i egen nasjonal politikk slik at den ikke undergraver internasjonale utviklingsmål. Finansinstitusjonene viser også større forpliktelse til samarbeid med FN, større åpenhet og innsyn i egen virksomhet, nasjonalt eierskap, konsultasjoner med det sivile samfunn og løsninger tilpasset det enkelte land.
For det andre er det fortsatt et kommunikasjonsgap mellom «finanskulturen» og «utenriks/utviklingskulturen». I fattige land som i rike og mellom finansinstitusjonene og FN. Dette er et stort problem. De som styrer økonomisk politikk må forstå utviklingsspørsmålene bedre, og omvendt. Stiglitz og Summers er i så måte veivisere. Frustrerte globaliseringsmotstandere forsterker presset. Og et våkent sivilt samfunn som etterspør innsyn og stiller til ansvar, skaper et nødvendig politisk moment.
Etter lang tid er disse spørsmål endelig på en felles internasjonal agenda. Forberedelsene til FNs konferanse om Finansiering av Utvikling ser på sammenhengene mellom FNs tusenårserklæring, finansieringsgapet, handel, investeringsklima og det institusjonelle rammeverket. UNCTAD konferansen med fokus på de fattigste landene og forberedelsene til neste runde i WTO vil forholde seg til sin del av disse problemstillinger. Samlet vil resultatene bety mye for utfallet av miljøkonferansen i Johannesburg i 2002.
Regjeringen har valgt å satse på disse prosessene og skape strategiske allianser for endring. Det er her vi må finne svar på mer balansert deltakelse, demokrati og konsultasjon i de overnasjonale beslutningssystemene. Den som nå ikke ser anledningen til å komme opp av skyttergravene og delta, må ha bind for øynene.

Sigrun Møgedal, statssekretær i Utenriksdepartementet.

Powered by Labrador CMS