Taliban vil til Norge
Norge har sammen med Sverige og Belgia fått en forespørsel om å ta i mot en delegasjon fra Taliban-regimet i Afghanistan. Utenriks-departementet bekrefter at en slik henvendelse er kommet, men sier samtidig at man må ha mer detaljerte opplysninger for å ta en avgjørelse.
Etter det Bistandsaktuelt forstår ble forespørselen oversendt den norske ambassaden i Islamabad. Konkret ønsker talibanerne, eller representantene for Det islamske emiratet Afghanistan som de kaller seg, å sende fire personer. Disse skal komme på vegne av helsemyndigheter, utenriksdepartementet, myndigheter som arbeider med tilbakevending og Afghanske Røde Halvmåne.
Delegasjonen ønsker først og fremst å diskutere «den pågående krigen, den alvorlige tørken og problemene som følger fra sanksjonene pålagt av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd». De angir ikke konkret hvem som eventuelt skal være med i delegasjonen. Når det gjelder tidspunkt, ber de om å få et forslag tilbake.
Blir ikke besvart? - Det er riktig at vi har fått en henvendelse, og den kom i slutten av mai, sier Tanja Hegge, underdirektør på Asia-seksjonen i Utenriksdepartementet. - Etter hva vi har forstått har også Sverige og Belgia fått tilsvarende forespørsler, tilføyer hun
Hun sier samtidig at forespørselen er av en generell form og at den derfor ikke uten videre vil bli besvart. - Vårt utgangspunkt er FNs sanksjonsvedtak, som sier at personer på nivå som minister eller statssekretær, ikke bør tas imot. Når vi ikke vet konkret hvem det er snakk om i dette tilfellet, er det derfor vanskelig for oss å gi noe generelt svar, sier hun.
Hegge legger til at Norge generelt er meget positive til humanitære bistandsinnsatser i Afghanistan.
- Betyr dette at om nivået ikke er for høyt og dersom formålet er humanitær hjelp, så vil UD stille seg positive til et slikt besøk?
- Det vi i alle fall bli vurdert, sier Tanja Hegge.
Komplisert. Etter det Bistandsaktuelt forstår er henvendelsen mottatt uten stor entusiasme. Norge er for tiden medlem i Sikkerhetsrådet, og et eventuelt besøk kan lett bli politisk komplisert - ut fra hvordan man fortolker FNs sanksjonsvedtak.
Et annet forhold er at talibanernes internasjonale goodwill ikke er på oppadgående, etter at de nettopp sprengte de historiske Buddha-statuene, og etter at de har pålagt ikke-muslimer i Afghanistan å bære særegne identifikasjonsmerker på klesdrakten. Det ble også lagt merke til at Taliban nektet FN å bruke kvinner til å delta i en rundspørring om ernæringssituasjonen i området, i tilknytning til et bakeriprosjekt blant 300.000 fattige i Kabul.
Giver-advarsler. Afghanistan Support Group (ASG) har nylig sagt at samarbeidsproblemene med Taliban er så alvorlig, at all utenlandsk nødhjelp til det krigs- og tørkerammede landet kan bli stoppet. Særlig har ASG pekt på et krav fra Taliban om at alle utlendinger som skal besøke Afghanistan, må undertegne en erklæring som sier at de vil følge sharia, den islamske lovgivning. ASG er en paraplyorganisasjon som koordinerer humanitær bistand fra EU og hjelpen fra de 14 største bilaterale giverne.
Enormt hjelpebehov. Det eksisterer samtidig et enormt hjelpebehov i landet. I en appell som nettopp er sendt ut av Verdens matvareprogram (WFP) sammen med FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), heter det at inntil fem millioner av afghanere er truet av sult. De sier også at spørsmålet om å redde liv står enda høyere på dagsorden enn siste år.
De to organisasjonene berømmer samtidig Taliban for at de har gjennomført forbud mot å dyrke opium-valmuer. - Dermed har man sørget for at verden har kvittet seg med mellom 3000 og 4000 tonn opium og opiumsprodukter, heter det i en uttalelse fra de to.