Tar ansvar, ikke skyld

Hvorfor ble det etablert ordninger med ulike firmaer for tilbakebetaling av rabatter, Metliaas?
- Dette var en form for mengdebonus eller kvantumsrabatter, der Flyktningerådet - etter en trappetrinnssystem - fikk økende rabatt fra Gamlebyen Grafiske og NSB Reisebyråer jo mer organisasjonen kjøpte av tjenester. Derfor ble det ansett som fornuftig å summere opp kjøp og rabatter ved slutten av året. I motsetning til hva det er blitt framstilt som i Dagens Næringsliv, har dette ingenting med «returprovisjonsordninger» å gjøre. Og la meg samtidig understreke at begge bonusordninger allerede var avviklet før pressen begynte å interessere seg for saken, fordi vi antok at det var mulig å spare mer penger ved å «shoppe» tjenester i markedet.
- Når det gjelder Storebrand, der vi betaler i underkant av 400.000 kroner i forsikringspremie i året, har vi fått bonuspenger utbetalt som er brukt til skadeforebyggende tiltak. Jeg vil tippe at alle store kunder har en eller annen bonus.

- Har ordningene bidratt til at Flyktningerådet har fått utbetalt mer i offentlig støtte enn det man ellers ville hatt krav på?
- Nei. De har heller bidratt til at man har fått mer ut av de pengene man har fått fra staten. Det vi kan kritiseres for er at NORAD og Utenriksdepartementet kanskje ikke ble informert om disse bonusordningene. Når jeg sier «kanskje» er det fordi jeg ikke vet sikkert om det ble gjort, siden det skjedde før jeg begynte i jobben. Men nå er de altså avviklet, med unntak for Storebrand, og den ordningen ble Utenriksdepartementet informert om ved årsskiftet.

- Forventer du nå krav om tilbakebetaling av midler fra offentlige myndigheter?
- Det vet jeg ikke. Men uansett: Vi har redegjort helt åpent for Utenriksdepartementet om hva dette har gått ut på.

- Er det for strenge krav til hjelpeorganisasjonenes egenandeler og for lave krav til administrasjonskostnader?
- Alle de frivillige organisasjonene mener vel at administrasjonsprosenten er for lav. Veldig mange organisasjoner sliter med å skaffe penger - i en situasjon hvor det er stadig flere aktører i området - også utenlandske organisasjoner, som er på jakt etter penger i det samme markedet. Selv om nordmenn er et gavmildt folkeferd, føler mange organisasjoner seg trengt. Derfor har vi blant annet måttet satse på spilleautomater - en inntektskilde som er både risikobetont og har sine etiske dilemmaer. Hvis noen hadde gitt oss alternativer, for eksempel en andel av omsetningen i Norsk Tipping, så tror jeg vi alle hadde bukket og sagt ja takk. Men Stortinget har jo vedtatt at spilleautomater skulle være de ideelle organisasjonenes arena.

- Det har vært mye fokus på «interne stridigheter, økonomisk rot og misligheter» i Flyktningerådet. Har dere fått som fortjent eller er dere offer for en «ondsinnet» presse?
- Jeg vil i hvert fall si at Dagens Næringsliv har sauset sammen en rekke forhold - og serverer leseren til dels gamle middagsretter. Problematikken rundt spilleautomatene, som den rosa avisen presenterer som en nyhet, skrev Dagbladet om i august i fjor. Dette er forhold som går tilbake til 1995-96, og som den nåværende ledelsen i Flyktningerådet har arbeidet med å rydde opp i - i nært samarbeid med politiet. Utro tjenere har måttet slutte i organisasjonen.
Årsaken var blant annet usunne allianser med folk i spilleautomatbransjen. Nå har jeg inntrykk av at argumentasjonen til de samme personene plutselig dukker opp i Dagens Næringslivs spalter, og jeg føler meg ille berørt når en slik sak plutselig blir snudd helt på hodet.

- Enkelte generalsekretærer i «konkurrerende», store hjelpeorganisasjoner har benyttet sjansen til å ønske Flyktningerådet død og begravet?
- Det har de senere beklaget overfor oss både muntlig og skriftlig. For drøyt to år siden gikk Flyktningerådet fra å være en paraplyorganisasjon til å bli en stiftelse. Røde Kors, Folkehjelpen og Kirkens Nødhjelp ønsket den gang at Flyktningerådet skulle fortsette som en paraplyorganisasjon, og stemte derfor i mot omgjøringen til stiftelse. Det som har skjedd nå, slik jeg oppfatter det, er at disse gamle standpunktene er blitt presentert på ny.

- Midt oppe i dette bråket har dere servert Aftenpostens lesere en helsides blodflekk, finansiert av Benetton?
- Det er UNHCR (FNs høykommisær for flyktninger, red.anm.) som her kjører en europeisk kampanje, finansiert av Benetton. Vi ble så spurt om å stille vår giverkonto til disposisjon, og svarte ja - tross at vi visste at Benetton var omstridt. I denne saken overlot vi til UNHCR å kvalitetssikre. Dessuten ville det være rart om UNHCR sa ja, og vi sa nei, særlig av hensyn til den målgruppen man her samlet inn penger til - flyktningene som nå lider i Kosovo.