Tett tåke omgir Cardoso-mordet

Offisielt heter det seg at etterforskningen pågår. Men dager har blitt til uker og måneder, tausheten er påfallende og lite tyder på at det er noen framgang i politiets arbeid. Og nå reagerer folket. Ingen vil akseptere at Cardosos skjebne gjemmes og glemmes. En aksjonsgruppe med mange av landets fremste intellektuelle er etablert med sikte på å drive en uavhengig granskning av saken.
Det man vet er at Cardoso ble skutt bare 500 meter fra kontoret sitt i forstaden Polana i Maputo. Minst to biler var involvert i drapet, og de tvang Cardosos bil til å stoppe. To menn skal ha skutt mot Cardoso og sjåføren hans med automatvåpen.
Det man også vet er at Cardoso gjennom årene hadde skaffet seg mange fiender. Det hadde den uredde og frittalende journalisten fått på grunn av sine grundige undersøkelser og store kunnskaper om politikk, økonomi og maktens nettverk. Derfor kan man også finne mange grunner til at Carlos ikke lever lenger. Det er konklusjonen jeg trekker etter å ha truffet hans nærmeste, hans kolleger, venner og folk på gaten.

De viktigste motivene. Her er noen av de viktigste motivene - i uprioritert rekkefølge:
1. Et mulig drapsmotivet kan ha å gjøre med drapet på Mosambiks tidligere president Samora Machel. Cardoso hadde aldri gitt opp å finne ut hvem som stod bak drapet.
2. Et annet mulig motiv, som nevnes av mange, er knyttet til ulike grumsete forhold rundt den tidligere statsbanken BCM (se artikkel, side 6).
3. Cardoso hadde også oppdaget at stadig mer av byen Maputos eiendommer ble solgt til private. Etter at han ble valgt inn i bystyret, begynte han å stille spørsmål om hva som holdt på å skje. Nye personer fikk motiv for å ønske ham av veien.
4. Narkotikahandelen i Mosambik var et tema Cardoso ofte skrev om. Her trampet han mange på tærne.
5. Han koblet også nære familiemedlemmer av den øverste makteliten i Mosambik til grov kriminalitet. For eksempel satte han flere ganger spørsmålstegn ved president Chissanos sønn Nyimpines bankaffærer.
6. Noen kilder mener motivet kan ha å gjøre med Cardosos undersøkelser rundt diamanter og våpenhandel, mens andre tror løsningen kan finnes i miljøet rundt det delvis militante opposisjonspartiet Renamo.

Skulle si mer. - Carlos skrev alltid om korrupsjon, men han skrev aldri noe uten å undersøke det ordentlig.
Det sier en av Cardosos viktigste venner, dommeren Abdul Carimo. De pleide å møtes hver eneste dag.
- Dagen før Carlos ble myrdet kom han hjem til meg. Jeg hadde akkurat operert beInet og hadde veldig vondt. «Jeg holder på å undersøke en stor sak», sa Carlos til meg, men han sa han skulle fortelle mer når smertene i beInet mitt hadde gitt seg, forteller Carimo.
Dagen etter skulle Carimo reise nordover til Kuelimane sammen med Cardosos norske hustru Nina Berg. De kom seg avgårde. Cardosos siste ord til Carimo var: - Jeg skal fortelle alt til deg når du er tilbake, vi kommer til å trenge et par timer.
I stedet ble det Abdul Carimos smertefulle oppgave å fortelle Nina Berg at hennes mann var blitt skutt og drept.

Manglende fotarbeid. Men hva har politiet gjort så langt? Ikke mye, kan det virke som. Framfor alt har man ikke gjort det fotarbeidet som trengs i en mordetterforskning.
Cardosos familie, venner og kolleger er ikke blitt avhørt. Enda mer bemerkelsesverdig er det at man ikke har forhørt de av Cardosos kolleger som jobbet på Metical drapskvelden. Hadde noen for eksempel sett mistenkelige personer rundt kontoret?
Heller ikke de som bor langs de få hundre meterne som ble Cardosos siste, er blitt forhørt. Ei heller kjøpmenn, gatebarn og andre som var i området under attentatet. Gjennom en spørrerunde skulle det være mulig å kartlegge mordet - få signalement på drapsmennene, på de to bilene de brukte, kanskje til og med registreringsnumrene.
Men ingenting har skjedd. Nå stiller alle seg spørsmålet: Hvorfor? Er politiet helt udugelig, eller har de blitt beordret til ikke å finne løsningen?


«Giverpress hjelper.» Mens ryktene svirrer, råder en stor frustrasjon i Maputo. Mange funderer på hva de selv kan gjøre for å føre etterforskningen fremover.
- Ingen kan erstatte Carlos. De kvalitetene han hadde er uerstattelige, vi kommer aldri til å bli like farlige som Carlos Cardoso, sier en av vennene hans (som ønsker anonymitet av hensyn til egen sikkerhet).
- Kunne giverlandene ha gjort noe for å få fart på etterforskningen?
- Ja, absolutt. For noen år siden ble en sveitsisk kvinne drept. Ingenting skjedde da heller. Men da Sveits frøs bistanden, fant man raskt morderen. Det samme skjedde med en spansk lege. Først da spanjolene kuttet ned bistanden til politihøyskolen fant man drapsmannen. Vi er skuffet over alle giverlandene som hjelper oss, men som ikke gjør noe i Cardoso-saken. De har ikke kommet med en eneste uttalelse.

«Massiv etterforskning.» Da Cardoso ble begravet rykket både president Joaquim Chissano og statsminister Pascoal Mocumbi ut og beklaget Carlos Cardosos skjebne. Ifølge dem var en massiv etterforskning i gang.
Men hva sier myndighetene i dag? Ingenting. For en journalist er det omtrent umulig å få en kommentar. Til slutt blir Bistandsaktuelt henvist til riksadvokat Joaqim Madeiras kansellisjef. Men Graciett Ludmilla Xavier sier at hun aldri har sett materialet i etterforskningen. Hun synes det er vanskelig å gi svar på en sak hun ikke kjenner.
- Under etterforskningen kan vi ikke gi ut noen informasjoner. Alt er hemmelig i denne fasen. Undersøkelser utenfor landets grenser kan påvirke vårt forhold til andre stater, sier Xavier.
Et spørsmål mange stiller seg, er hvorfor det tok hele to måneder å få obduksjonsrapporten, til tross for at obduksjonen ble utført dagen etter attentatet.
- Det kan vi ikke svare på, sier Xavier.
- Hvorfor er ikke folk som var tilstede på åstedet blitt avhørt?
- Det kan vi ikke svare på.

Dårlig utdannet? Kansellisjef Xavier sier også at det kan være mange som er innblandet i mordet, og at det kan være en av grunnene til at alt er hemmelig. På spørsmål om hvordan folk kan være sikre på at politiet gjør jobben sin, rister hun på hodet og sier at politiet er for dårlig utdannet.
- Hvorfor ber dere ikke om internasjonal hjelp når det gjelder en så viktig etterforskning?
- Det er politikernes sak.
- Men har dere informert politikerne om at politiet ikke greier jobben?
Det kan påtalemyndighetens representant heller ikke svare på.

Kritisk til tausheten. De siste ryktene som svirrer i Maputo er at politiet nylig har arrestert en angolaner, som i beruset tilstand skrøt av at han var med på å ta livet av Cardoso. Men det er umulig å få offisielle kommentarer til påstandene om arrestasjon.
Ifølge kilder i rettsmiljøet beror dette på at slike arrestasjoner ofte ikke blir dokumentert. For dersom pågripelser offentliggjøres må politiet informere bistandsadvokaten til Cardosos familie. Og da har denne rett til innsyn i hele politietterforskingen.
Så langt har advokaten til Cardosos famile, Lucinda Cruz, ikke fått noe som helst informasjon om hva som har skjedd og skjer i etterforskningen.
Nå påstås det i tillegg at politiet arresterer folk og fengsler dem uten å følge de reglene som loven fastslår.


Vedlig skeptisk. João Carlos Trindade er høyesterettsdommer i Mosambik. Han var også en nær venn av Cardoso, og er svært kritisk til politiets hemmelighold.
- Jeg vet ikke mye om selve mordet, jeg er kun en tilskuer. Men jeg er veldig skeptisk til det som skjer, vi vet ingenting om hva som foregår i etterforskningen. Politiet sier at alt er taushetsbelagt på grunn av etterforskningstaktiske hensyn. Men informasjonsplikten er større og viktigere enn disse hensynene. Dessuten kan de godt gi informasjon uten å avsløre detaljene i etterforskningen.
Trindade ser mordet som et angrep på demokratiet. Og om politiet ikke klarer å etterforske saken skikkelig, så må man få hjelp utenfra, mener han.
- Måten Cardoso ble drept på viser at dette ikke var noen amatører. Det var proffer. Men jeg vil tro at politiet bare er inkompetent. Jeg har i alle fall ikke grunnlag for å si noe annet.

Vil ta opp arven. Redaktør i det statlige nyhetsbyrået AIM Paul Fauvet tok i sin tid over jobben etter Cardoso. Om etterforskningen av mordet på sin kollega sier han:
- Vi er ekstremt frustrerte over at politiet åpenbart har mislyktes i å utføre de mest fundamentale oppgavene i en mordetterforskning. Det virker som om de ikke engang greier å stille de mest selvsagte spørsmål!
- Kan dere gjøre noe av politiets jobb?
- Nja, det er jo de som har ressursene.
- Men dere kunne jo stille spørsmålene?
- Jo, kanskje vi skulle gjøre det.

Visste hva de gjorde. En annen journalist, Marcello Mosse, har fått den vanskelige oppgaven å føre faksavisen Metical videre etter Cardosos død. De jobbet sammen i mange år.
- Alt jeg kan, har jeg lært av ham, sier Mosse.
- Jeg vil forsøke å holde hans profil på Metical. Vi skal fortsette å skrive om korrupsjon, svindel med offentlige eiendommer og økonomisk kriminalitet.
- Du er ikke redd, etter det som skjedde med Cardoso?
- Nei, denne formen for journalistikk har vi hatt så lenge. Men vi kommer ikke til å drive med Carlos' konfrontasjonsstil. Og den kapasiteten Carlos hadde, den har vi ikke.
- Betyr det at de som drepte Cardoso har lyktes?
- Ja, de visste nøyaktig hva de gjorde. De brakte den sterkeste og farligste journalisten til taushet.

Torbjörn Selander er svensk frilansjournalist med base i Sør-Afrika.