Tettbefolkede Bangladesh tar helsegrep

- Det er viktig å huske at HIPC-initiativet alene ikke er nok til å hjelpe gjeldstyngede land til ny økonomisk vekst og forbedringer innen helse og utdanning. De aktuelle utviklingslandene mottar allerede mer i form av internasjonal bistand enn de bruker på å betjene renter og avdrag, sier Aarnes.
Han viser samtidig til at gruppen av land innenfor HIPC-initiativet - til sammen 41 utviklingsland - bruker mye mindre på helse og utdanning enn de mottar i utviklingshjelp.
- Potensialet for å omfordele ressurser fra bistanden til prioriterte sektorer er i de fleste land høyere enn innsparingene man kan oppnå ved gjeldslette, sier Aarnes som har omfattende erfaring fra økonomisk analyse i forhold til utviklingsland.

Naiv tro. Sosialøkonomen, som er tilknyttet Nordic Consulting Group, har inntrykk av at det i de internasjonale aktivistmiljøene rundt gjeldslette hersker en naiv tro på at gjeldslette nærmest umiddelbart vil gi bedringer i fattigfolks livssituasjon. Også i det politiske miljøet kan det være en tendens til å overvurdere betydningen av gjeldslette for fattigdomsbekjempelse, mener han.
- Gjeldslette er selvsagt viktig, men politiske og sosiale reformer er også svært viktig. Og man må kunne si at også uten gjeldslette kunne flere av landene ha gjort mer for de fattige, blant annet ved å bruke mer av sine ressurser på områdene helse og utdanning, sier Aarnes.

Effekt på fattigdom. Han er glad for at den internasjonale debatten rundt gjeldslette nå i større grad enn før fokuserer på gjeldslette-tiltakenes effekt på fattigdomsbekjempelse, og han ser positivt på at aktører som IMF og Verdensbanken spiller en så aktiv rolle. Men foreløpig er det langt fram til felles retningslinjer eller krav, for å sikre at de fattige også får nytte av tiltakene.
I den grad det er enighet i givermiljøene om forutsetninger synes det å være at en systematisk reduksjon i fattigdom ikke vil være mulig uten økonomisk vekst.
- Det er en klar kopling mellom redusert gjeld og et lands evne til å foreta investeringer og tiltrekke seg privat kapital fra utlandet - og på den måten skape vekst. Skal man få det til, må det i mange land sikres forutsigbarhet for investorer, blant annet gjennom opprydding i ineffektive systemer og kontroll med inflasjonen. Sistnevnte er i seg selv uhyre viktig for de fattigste, som alltid rammes verst av økende priser, sier Aarnes.

Innrøm konkurs! Han viser dessuten til betydningen av politiske reformer, for å fremme en bedre fordeling i land med svært skjev fordeling av goder. Dette er situasjonen også i mange norske samarbeidsland. Aarnes mener at giverne må bli enige om klare krav og forutsetninger før man undertegner en avtale med en regjering om gjeldslette.
- Gjeldsletteforhandlingene bør ta utgangspunkt i at en innrømmer at HIPC-landene er konkurs, og at det må ryddes opp i én operasjon. De årelange prosessene med forhandlinger er skadelige for landene og forsinker prosessen med å få økonomiene deres på beina igjen, sier han.