Ti år i beredskap mot krig og katastrofer

Ti år er gått siden Gulfkrigen og den påfølgende kurderkatastrofen i Irak fikk utenriksminister Thorvald Stoltenberg og statssekretær Jan Egeland til å love seg selv og verden at dette aldri skulle skje igjen. Aldri mer skulle tusener på tusener av flyktninger måtte vente i dager og uker på hjelp. Aldri mer skulle verden stå trippende på sidelinjen når katastrofen inntraff og lure på hvem som skulle trå til først. For nå skulle Norge gå fra å spille rollen som en passiv pengesekk til å bli en humanitær stormakt.

24 timer. I løpet av noen få måneder var det norske beredskapssystemet NOREPS stablet på beina. Et unikt samarbeid mellom bedrifter, myndigheter og frivillige organisasjoner hadde tatt form, et samarbeid ingen andre land hittil har greid (eller ønsket?) å ta etter.
Ideen var kort fortalt å kunne stille med en full nødhjelpspakke - for eksempel et beredskapssykehus med personell, lagertelt, nødproviant og kommunikasjonsutstyr - i løpet av 24 timer. Fra FN-hold fikk ideen høylytt applaus.
De frivillige organisasjonene fikk ansvar for å spesifisere behovene og stille med personell, et tjuetalls bedrifter for å produsere og lagre skreddersydde nødhjelpspakker, og Utenriksdepartementet for å betale. Koordineringen av systemet ble lagt til Norges Eksportråd.
- Systemet regnes fortsatt som et vellykket konsept, og er etterspurt i FN, sier NOREPS-ansvarlig i Eksportrådet Nina Jørgensen.
- Norge er blant dem som kan mobilisere raskest når katastrofen inntreffer, bekrefter innkjøpssjef Martin Halland ved FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Genéve.
Også de «fem store» norske hjelpeorganisasjonene er fornøyde med ordningen.

Markedsfremstøt. Men bak målet om bedre beredskap lå et mindre uttalt, men viktig, mål om å øke salget av norske nødhjelpsvarer til FN-systemet.
- NOREPS er et virkemiddel som kan gjøre oss i stand til å forbedre jumboplassen på gjenkjøpsstatistikken i FN, sa daværende FN-medarbeider Knut Ringstad i Eksportrådet til Aftenposten da det norske «katastrofebrannkopset» ble lansert i september 1991.
Gjennom NOREPS fikk norske bedrifter en unik mulighet til å kjempe om millionkontrakter i den etterhvert gullkantede nødhjelpsindustrien. Med Eksportrådet i spissen ble verdens katastrofeekspertise og mulige storkunder i FN traktert med røykelaks og akevitt under et PR-framstøt i Genéve.
Satsingen ga resultater: Året etter var salget til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tjuedoblet - fra to til 40 millioner kroner. I alt økte FN-eksporten av norsk nødhjelpsutstyr fra 55 millioner kroner i 1990 til 325 millioner i 1991.

Suksessen fortsetter. Under krisen på Balkan på 90-tallet hadde det norske beredskapssystemet sin storhetstid. Konvoi på konvoi med norske nødhjelpsvarer rullet nedover eksjugoslaviske landeveier. Det fikk Jan Egeland til å uttale: «Det har gjennom de siste år foregått en stille revolusjon - humanitært hjelpearbeid er kommet i sentrum for internasjonal politikk og gjennom NOREPS har Norge beveget seg fra pengesekkrollen til å bli en aktiv partner - med andre ord fra observatør til operatør.»
- Vi gikk fra å være null og niks til å bli en humanitær stormakt, sier Egeland i dag til Bistandsaktuelt. Selv likte han aldri uttrykket, innrømmer han, men den norske innsatsen innenfor katastrofeberedskap hevet i alle fall Norges anseelse internasjonalt betraktelig.
I årene 1993-99 selger NOREPS-bedriftene varer til FN-systemet og til norske hjelpeorganisasjoner for 1,76 milliarder kroner, viser tall fra Norges Eksportråd. Av dette blir nærmere halvparten betalt av UD over nødhjelpsbudsjettet.


Konsulent-kritikk. I 1999 får konsulentfirmaet Nordic Consulting Group (NCG) i oppdrag av UD å evaluere NOREPS, og konsulentene leverer en rapport med uvanlig skarp kritikk. NCGs konklusjon er at systemet mer er et salgskontor for dyre kjeks og telt, og desto mindre fokusert på selve beredskapen. Kun i ti prosent av tilfellene har man nådd målet om å mobilisere nødhjelp innen 24 timer.
Rapporten påpekte også at NOREPS faktisk ikke hadde et eget mandat, at målsettingen var ullen, og at organiseringen av systemet ikke hadde en fast forankring noe sted.
- Det er klart betenkelig å bruke såpass mye penger uten å ha et klart definert system, sier Jens Claussen, som ledet arbeidet med evalueringen.
I kjølvannet av evalueringen ble også mindre heldige sider ved systemet kjent. Blant annet kom det frem at kostbar norsk nødproviant var å finne til spottpris på markedene i eks-Jugoslavia.

Kritisk til Eksportrådet. På bakgrunn av rapporten varslet daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson en omlegging av NOREPS. De administrative uklarhetene som hersket ble sett på som en stor svakhet. Blant annet ønsket man å flytte både sekretariatet og ansvaret for å utløse beredskapen til UD. Men før man kom så langt gikk KrF-regjeringen av.
Spesielt var Frafjord Johnson tvilende til Eksportrådets rolle. Det viser en rekke av hennes egne antegninger på UD-dokumenter i saken. I dag ønsker hun imidlertid ikke å gå i detaljer.
- Dette skjedde tre måneder før vi gikk av. Jeg har ikke hatt mulighet til å følge med på hvordan Ap fulgte opp saken, sier hun til Bistandsaktuelt i begynnelsen av oktober.
- Kommer du til å følge opp dette dersom du nå blir statsråd igjen?
- Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier Frafjord Johnson.

Avbundet. Den etterfølgende Ap-regjeringen valgte imidlertid å beholde NOREPS omtrent som før, med ett unntak: Et eget mandat rendyrker beredskapskomponenten. I mandatet heter det at NOREPS skal være «en ressursleverandør for kvalitetssikrede, tilpassede og konkurransedyktige varer og tjenester i den innledende fase av en krisesituasjon». UD har nå ansvar for koordineringen, mens Eksportrådet holder kontakten med bedriftene.
I Utenriksdepartementet legger man vekt på lite byråkrati og få formelle rutiner. Dessuten er man nøye med å påpeke at UD ikke driver markedsføring av norske produkter og tjenester. Ettersom prinsippet om avbinding av bistanden er blitt stadig viktigere, er det ikke lenger krav om at organisasjonene skal kjøpe norske varer.
- Hvordan kan man tone ned det eksportfremmende elementet og samtidig legge sekretariatet til Eksportrådet?
- Behovene identifiseres andre steder enn hos oss. Vi sier aldri at norske varer skal prioriteres, understreker spesialrådgiver Hans Fredrik Lehne i UDs Seksjon for humanitær bistand.
Han fremholder at beredskapen innenfor NOREPS utløses av brukerne, det vil si frivillige organisasjoner både i Norge og internasjonalt, samt FN-organisasjonene.
- Vi tar ikke eget initiativ. Men det er klart at vi i enkelte tilfeller har lagt press på organisasjonene for at de skal gå inn. Men dette er ikke knyttet til levering av norske varer og tjenester.