Tilbyr arbeid for å lindre nød
– Det klart største problemet i forhold til bistand er de israelske blokadene. Først og fremst prøver vi å motvirke dette ved å sette i gang arbeidsintensive tiltak i Gaza og på Vestbredden, sier Geir O. Pedersen, ministerråd ved Den norske representasjonen for Det palestinske området.
- Vi presser også stadig på Israel for at de skal holde inngåtte avtaler. Særlig gjelder dette treparts-avtalen fra Tokyo høsten 1999, som regulerer forholdet mellom giverne, Israel og Det palestinske områdenet, fortsetter han.
Pedersen framhever det spesielle ansvaret Norge har som leder av giverlandsgruppa:
- Vi har brukt mye tid for å få på plass en kriseplan. Denne har fokus både på nødhjelp og å få til arbeidsintensive tiltak som kan ha en dobbel funksjon. For det første å kompensere for noe av det økonomiske tapet den israelske blokaden fører til, og for det andre å medvirke til langsiktig utvikling.
Banken bidrar. Verdensbanken nå har avsatt tilsvarende 100 millioner til denne planen. Det er også opprettet spesielle fonds via UNDP. - 20 millioner norske kroner går inn i et slikt fond, og særlig vil pengene bli brukt i Hebron og Gaza, to av de fattigste områdene, sier Pedersen.
Han opplyser videre at 15 millioner kroner nå blir brukt til krisetiltak for flyktninger og andre. En del av pengene er brukt til å kjøpe inn 10 nye ambulanser, som er overført til Palestinske Røde Halvmåne via Norges Røde Kors.
Et tredje element er øremerkede norske penger for Jenin og Nablus, nord på Vestbredden. Her er summen 20 millioner, og pengene skal gå til vei, vann og skoler.
Norske med etterslep. Den norske bistanden til Palestina har i gjennomsnitt vært på om lag 220 millioner kroner per år de siste årene. For inneværende år vil dette øke til 255 millioner, får Bistandsaktuelt opplyst i Utenriksdepartementet.
Først og fremst har norsk bilateral Palestina-bistand blitt brukt til institusjonsbygging innenfor sektorene vann, energi, utdanning og planlegging. På energisektoren er det nettopp undertegnet en avtale mellom Norge og Det palestinske området til en verdi av 90 millioner kroner.
Israels blokader har også ført til at det såkalte «Folk til Folk»-prosjektet ligger på is. Dette er et prosjekt for å «styrke dialog og medmenneskelige forhold» mellom israelere og palestinere. Norge finansier prosjektet med åtte millioner kroner årlig, og det er FAFO som står for gjennomføring.
Sverige med infrastrukturproblemer. Sveriges bilaterale bistand er og har vært i overkant av 100 millioner kroner årlig, opplyser John Olaf Vinterhav ved Den svenske representasjonen i Jerusalem. - Målet er å komme opp i 120 millioner. Om lag to tredjedeler av pengene er brukt til infrastruktur. Men her kan det bli store problemer med å følge opp. Alt nå ligger vi inntil et halvt år etter planene, som følge av blokadene og stridighetene, sier han.
- For statsinntekter vil jeg anslå at vi som givere kompenserer for opptil 60 prosent. Når det gjelder det allmenne tapet. for folk flest er det klart at situasjonen er mye verre, sier Jean Breteche, EU-kommisjonens representant til Gaza og Vestbredden.
Halvpart uten inntekt. Titusener av palestinere som til vanlig arbeider i Israel mister inntekter i størrelsesorden 250 kroner dagen, opplyser Verdensbanken. For de som arbeider på Gaza og Vestbredden - og som hindres av blokaden - er tilsvarende tap 150-200 kroner per dag. Anslagsvis halvparten av befolkningen er uten jobb og inntekter.
- Israels blokader har snart pågått i tre måneder og det er klart at dette skaper store problemer. Avlinger blir ikke høstet, for de kan ikke selges, osv. Samlet snakker vi om et tap på 12-15 millioner dollar hver dag, sier Breteche.
Et annet stort problem er at Israel har stoppet mesteparten av de finansielle overføringene til det palestinske statsapparatet. Særlig gjelder dette merverdi- og importavgifter, som Israel krever inn på vegne av palestinerne. Problemene er redusert via bistand fra givere, særlig EU, som allerede har overført om lag 220 millioner kroner og har øremerket ytterligere 720 millioner kroner.
Stopp for Gaza-havn. Verdensbanken er en annen av de store giverne.
- Israels blokader fører ikke bare til tap av inntekter, mens også til at prosjekter forsinkes. Anslagsvis 2000 containere venter nå på bli losset i havnebyen Asdod, sier Bankens representant Sebastian Dessus.
Havneutbyggingen i Gaza er nå stoppet. De nederlandske og franske firmaene som står for prosjektet har trukket hjem sine folk. Årsaken er manglende sikkerhet som følge av israelske rakettangrep.