Tøff sluttspurt for FN-panel

Utviklingslandene, de såkalte G77-landene og Kina, har henvendt seg til Stoltenberg og resten av paneldeltakerne og uttrykt bekymring over prosessen. Landene ber om at reformprosessen ikke brukes til å legge ned eller slå sammen FN-organisasjoner.
- I et system som FN har alle stillinger og funksjoner en støttespiller, kommenterer statssekretær ved Statsministerens kontor (SMK), Morten Wetland.
Han forteller at alle paneldeltakerne er enige om at FN må bli mer effektivt. Men arbeidet med FN-reform har også tydeliggjort interessekonfliktene mellom giver- og mottakerland.
- Mottakerlandene vil grovt sett ha FN slik det er i dag. De vet hva de har, men ikke hva de eventuelt får. Giverlandene er noe mer opptatt av å reformere for å få bedre resultater, og stiller derfor strengere krav til hvordan FN drives, sier Wetland.
Han legger til at det også er en sterk grad av konservatisme internt i FN-systemet.
- Det er mange som beskytter sine egne posisjoner.

Bekymring i Sør. - Arbeidet med samordning av FN må ikke ødelegge mandatet, ressurser eller aktiviteter til FNs organisasjoner, uttalte den pakistanske FN-ambassadøren Masood Khan på vegne av G77 og Kina da panelet hadde forrige samling i Genève i begynnelsen av juni.
Sør-landene er bekymret for at utviklingsperspektivet skal bli skadelidende i iveren etter å samordne og effektivisere FN. De er dessuten kritiske til at denne prosessen drives fram av giverlandene.
- Reformer bør ikke være giverstyrt, sier Khan og viser til at det er utviklingslandene som føler problemene på kroppen.
Malaysias utenriksminister Datuk Syed Hamid Albar trakk fram på et ministermøte for G77-landene i slutten av mai hvordan FN er basert på et bredt, multilateralt samarbeid mellom stater - hvor alle land har like mye å si.
- Forsøket med å redusere FN til å konsentrere seg om noen få nisjeområder, at FN skal styres som en bedrift, strider derfor med den interstatlige grunntanken til FN, sier Albar.
Sør-Afrikas viseminister Aziz Pahad sier at G77 vil fortsette dialogen med giverlandene, men at FNs reformprosess ikke må bli de sterkes diktat over de svake.

Ingen appetitt. Det er særlig spørsmål knyttet til ramtida for UNCTAD (United Nations Conference on Trade and Development) og spørsmål om å slå dette sammen med enten UNDP (FNs utviklingsprogram), WTO (Verdens Handelsorganisasjon) eller DESA (the UN Secretaritat's Department for Economic and Social Affairs), som har fått G77-gruppen og Kina til å reagere. G77-landene og Kina frykter også at panelet skal foreslå legge ned FNs regionale, økonomiske kommisjoner (inkludert Economic Commission of Africa). Så kraftig har mobiliseringen i Sør vært, at Wetland kommenterer en mulig nedlegging/ sammenslåing av UNCTAD slik:
- Det er ingen appetitt i panelet for å ta en fight med G77 om UNCTAD. G77 er godt representert i panelet, og Statsminister Stoltenberg har selv holdt møte med G77 om panelets arbeid.
Også tanker om å fjerne særorganisasjoner som UNIDO (FNs organisasjon for industrielle utvikling) eller å slå sammen fond som UNIFEM (FNs kvinnefond som arbeider for likestilling og styrking av kvinnenes situasjon) eller FNs barneorganisasjon UNICEF har skapt sterke reaksjoner og massemobilisering.
- Det sterkeste engasjementet i prosessen har kommet fra kvinneorganisasjonene. Men hele panelet står samlet bak ønsket om å styrke kvinneperspektivet i FN, sier Wetland.
Mens det er strid om nedlegging, eventuelt sammenslåing av FN-organisasjoner, trekker Wetland fram samordning på landnivå som det minst problematiske punktet i panelet.
- Tiden er moden for å få én FN-organisasjon på landnivå.

Hvem skal bli hørt? Det får forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Torild Skard, til å reagere.
- Dersom det blir én organisasjon på landnivå - hvem skal da tale på vegne av organisasjonen? Hvilke interesser skal bli hørt? Kvinnenes? Barnas? Og hvordan skal det besluttes hvilke synspunkter som skal fremmes? spør Skard, og mener koherens (eller samordning) høres enkelt ut - men kan vise seg vanskelig i praksis.
- Før dette oppdraget hadde Stoltenberg fortrinnsvis arbeidet internasjonalt med vaksineallisansen GAVI, og det er jo noe helt annet. FN-systemet er komplekst og vanskelig å gripe tak i, sier Skard.
Hun viser til at GAVI ble dannet ut fra et privat giverinitiativ .
- FN er derimot primært en samarbeidsorganisasjon for regjeringer. Dette er det eneste stedet hvor utviklingslandene virkelig har noe å si i forhold til resten av verden. I FN er det prinsippet om alle land én stemme, ikke hvor mye penger en bidrar med, som gjelder. Dersom en mister grepet på den type demokrati som FN representerer, har vi et problem, sier Skard.

Forenklede slutninger. Hun mener et mer samordnet FN er et virkemiddel, ikke et mål.
- Poenget må være å få et FN-system som hjelper landene å få til bedre utvikling. Da kan samordning være tjenelig i noen sammenhenger, men ikke i andre, sier Skard, som selv har bakgrunn fra UNICEF.
Skard har derfor engasjert seg i debatten, både i form av debattinnlegg i norsk dagspresse og ved å samarbeide internasjonalt for å styrke innsatsen for marginaliserte grupper som kvinner og barn.
- UNIFEM og UNICEF er opprettet for å ivareta behovene til svake grupper som kvinner og barn. Jeg frykter at Vestens press for å slå sammen og effektivisere FN vil føre til at enkeltgrupper får mindre oppmerksomhet, sier Skard.
Martin Khor, direktør i Third World Network - en internasjonal ikke-statlig organisasjon med hovedkontor i New York som overvåker politikkutformingen i FN-systemet - deler Skards kritikk.
- Panelet ser ikke på hvordan FN kan møte utviklingsbehovene på ulike områder, sier Khor til Bistandsaktuelt.
Han er kritisk til det han omtaler som «forenklede slutninger» omkring ønsket om effektivitet og reduserte kostnader, først og fremt oppfyller giverlandenes ønsker og behov.
Det mest radikale forslaget i forhold til samordning, kommer fra Nederland, Belgia og britenes «Norad», DfID. De foreslår at over 30 FN-organisasjoner reduseres til kun tre - én for utvikling, én for nødhjelp og én for miljø.
På spørsmål fra Bistandsaktuelt om Norge støtter dette forslaget, svarer statssekretær Wetland:
- Norge har ikke stilt seg bak dette forslaget. Men en slik skisse setter i gang en tankeprosess.
Wetland forteller at en fra norsk side ser på muligheten for å slå sammen ressursene - biler, IT-verktøy, samordning av møter - og ikke nødvendigvis hele organisasjoner.
Og Norge deler ikke perspektivet til G77 og Kina om at utviklingsperspektivet vil lide dersom FN i større grad enn i dag samordnes.
- Vi mener det stikk motsatte. Mange små enheter med beskjedne ressurser er ikke det mest effektive, sier Wetland.
Tross store motsetninger har Wetland tro på panelets sluttprodukt.
- Jeg er forholdsvis optimistisk og tror vi skal klare å lage en rapport der det er mye å ta tak i.
I forhold til den korte tidsfristen panelet har fått, sier Wetland at deltakerne har diskutert muligheten for å utvide tidsrammen.
- Men foreløpig arbeides det for å holde tidsfristen. Rapporten blir derfor trolig overlevert FNs generalforsamling i andre halvdel av oktober.