UD overtar ambassader

I tildelingsbrevet heter det at departementet har besluttet at det administrative ansvaret for alle integrerte stasjoner skal ligge i departementet med virkning senest fra 1. januar 2002.
UD vil også gjennomgå NORADs instruks «med sikte på ytterligere klargjøring av NORADs ansvar og fullmakter, herunder bl.a. direktoratets operative og spesialiserte ansvar for utviklingssamarbeidet på landnivå», heter det i brevet.

Arbeidsgruppe. En arbeidsgruppe med deltakelse fra departementet, NORAD og tjenestemannsorganisasjonene vil bli nedsatt for å konkretisere konsekvensene av beslutningen. Arbeidsgruppen skal vurdere samordningen mellom den hjemlige bistandsadministrasjonen og utestasjonene for å foreslå nødvendige endringer i ulike instrukser.
Målsettingen for omleggingen er økt kvalitet, administrativ forenkling og mer rasjonell bruk av ressurser i bistandsforvaltningen som helhet.

Klarere roller. - Vi ønsker klarere roller og en tettere samordning, og har tatt mål av oss til å gjennomgå bistandsforvaltningen for å få til en så effektiv satsing som mulig. Målet er at norsk bistands- og utviklingspolitikk skal ha en virkelig betydning for bekjempelsen av fattigdom i verden, sier statssekretær Møgedal.
Hun mener at NORAD allerede har levert viktige bidrag til dette.
- Norge er en bistandspartner som ikke bare er opptatt av de bilaterale bidragene men i økende grad av synergier mellom det multilaterale og det bilaterale, slik at de samlede ressursene fører til resultater, sier hun.

Generell fornyelse. Ifølge Møgedal må tiltaket også sees i lys av regjeringens generelle fornyelsespolitikk overfor forvaltningen. Hun mener en viktig oppgave i forholdet UD-NORAD blir å søke å unngå «duplisering» av roller og oppgaver.
- I en tid med klarere skille mellom bilateral bistand og resten av utviklingspolitikken kunne det være riktig å opprettholde et administrativt skille mellom utestasjonene. Men i dag ser vi at det vi gjør henger mer og mer sammen. Det gjelder forholdet mellom det bilaterale og det multilaterale, det kortsiktige og det langsiktige. Det gjelder styresett, menneskerettigheter, humanitære innsatser og fredsarbeidet. Derfor er det behov for å tilpasse de ulike delene av bistandsforvaltningen til disse utfordringene, slik at vi kan knytte bruken av penger til en bred utviklingspolitikk, sier Møgedal.

FNs sikkerhetsråd. - Er det Norges plass i Sikkerhetsrådet som har gjort at denne omleggingen dukker opp akkurat nå?
- Nei, det har lenge vært mye god tenkning rundt dette i departementet og i NORAD, som et ledd i stadig tydeligere sammenhenger mellom bistandspolitikk og andre områder innenfor utviklingspolitikken. Det man kan si er at Norges plass i Sikkerhetsrådet har bare understreket en dimensjon av dette ytterligere
- Denne omleggingen vil vel også måtte bety en reduksjon i antallet stillinger knyttet til NORAD?
- Å vurdere de konsekvensene vil jeg overlate til arbeidsgruppen å vurdere. Jeg vil tro at en mer interessant innfallsvinkel vil være å se på hva NORAD-ansatte kan få til gjennom å bli del av et integrert apparat. Det er snakk om en omgruppering av troppene, som også vil skape nye muligheter og åpninger for NORAD, sier Møgedal.

Bedre samspill. Ifølge statssekretæren, som selv ble rekruttert fra NORAD til arbeidet for Arbeiderparti-regjeringen, vil en av de nye interessante oppgaver bli å sørge for et bedre samspill mellom multi- og bilateral bistand i det enkelte land.
- NORAD bør spesialiseres på det NORAD er gode på - å jobbe i forhold til det spesialiserte «bistandshåndverket» på landnivå, uansett kanal. Det betyr blant annet å se på de totale ressursstrømmer og komme med ideer om hvordan bistanden kan hjelpe land til å overkomme fattigdom, sier hun.