Uenighet om vannkraft
Ingen fattigdomsprofil og null hensyn til lokalbefolkningen, konkluderer miljø- og utviklingsorganisasjonen FIVAS om et norsk-støttet planlagt vannkraftprosjekt i Mosambik. NORADs seniorrådgiver på energi imøtegår kritikken.
- NORAD bør revurdere sin støtte til den statlige etaten som skal utføre vannkraftprosjektet. Prosjektet ser ikke ut til å ha noen innvirkning på fattigdomsproblemene i Mosambik. Det er konklusjonen i en fersk rapport fra FIVAS, Foreningen for Internasjonale Vann- og Skogstudier, basert på feltstudier i det berørte området.
Målet med vannkraftutbyggingen er å tilrettelegge for økt industrialisering i Mosambik, i tillegg til at man vil eksportere kraft til Sør-Afrika. Ifølge planene til mosambikanske myndigheter bør energiproduksjonen økes kraftig. Dette er bakgrunnen for at en ny kunstig dam til vannkraft er under planlegging langs Zambezi-elven i området Mepanda Unkua. Men utbyggingen som vil koste omlag 16 milliarder kroner vil også medføre tvangsflytting av 1400 mennesker
Norske interesser er involvert på flere fronter i prosjektet. Det norske konsulentfirmaet Norconsult har gitt råd til myndighetene i landet om finansiering av dammen. Dessuten har NORAD over en treårsperiode støttet UTIP, et statlig organ under Energidepartementet i Mosambik som er etablert med sikte på utviklingen av Zambezi. Den samlede støtten har beløpt seg til 22 millioner kroner.
Store svakheter. Forfatterne av FIVAS-rapporten, Christian Hillmann og Leif Tore Trædal, peker på at den eksisterende Cahora Bassa-dammen, som ligger like oppstrøms for Mepanda Unkua, har hatt store negative konsekvenser for miljøet og folks livsvilkår. Cahora Bassa er Afrikas nest største damanlegg med et reservoar som dekker 2700 kvadratkilometer, og kraftverket har en produksjonskapasitet på 2000 MW per år, men kunne produsert mye mer ved en opprusting.
- Ett av argumentene som har vært brukt for å rettferdiggjøre byggingen av den nye demningen, er at den vil redusere de negative miljøkonsekvensene forårsaket av Cahora Bassa. Men om livsbetingelsene vil bli bedre eller verre for lokalbefolkningen, er et åpent spørsmål med tanke på prosjektets store svakheter, heter det i FIVAS-rapporten.
FIVAS viser til at energien som skal produseres, i hovedsak vil bli eksportert til nabolandene, og derfor i liten grad vil komme den fattige delen av befolkningen direkte til gode. Også i Riksrevisjonens kritiske gjennomgang av Mosambik-bistanden i fjor ble det påpekt at Mepanda Unkua-prosjektet ikke har noen fattigdomsprofil.
Tidenes største prosjekt. Myndighetene i Mosambik argumenterer med at befolkningen vil få en bedre infrastruktur i form av ny vei og elektrisitetsnettverk, at nye arbeidsplasser skapes og at folk som må flytte, skal få ny jord og penger i kompensasjon. Det har vært et uttalt mål for myndighetene at lokalbefolkningen skal involveres i prosessene.
- Dette har skjedd i svært begrenset grad. Det er heller ingenting som tyder på at folk som berøres av prosjektet er blitt informert om konsekvensene, eller at deres hensyn er ivaretatt skikkelig, skriver forfatterne av rapporten.
Det norske konsulentfirmaet Norconsult mener på sin side at Mepanda Unkua er et av energiprosjektene med størst inntektspotensial i hele Det sørlige Afrika, og peker på relativt små økononomiske og miljømessige kostnader.
«Relativt sett få folk.» Even Sund, seniorrådgiver på energi i NORAD, mener FIVAS-kritikken er på ville veier:
- Mepanda Unkua er av en rekke aktører trukket fram som et gunstig prosjekt, blant annet fordi det relativt sett bor få mennesker i det berørte området. Fattigdomsbekjempelse handler i stor grad om å stimulere til økonomisk vekst, næringsutvikling og kapasitetsbygging i offentlig sektor, noe NORAD nettopp gjør ved å støtte det statlige organet UTIP, poengterer Sund.
Selve demningen vil når den står ferdig rundt år 2010 være hele 445 meter lang og 101 meter høy, og reservoaret vil dekke et område på om lag 100 kvadratkilometer. Dammen vil, ifølge ulike estimater, produsere omlag 1300 megawatt årlig når den står ferdig om 6-7 år.
Hovedsamarbeidsland. Bistandssamarbeidet med Mosambik innen energisektoren har pågått siden 1970-tallet og omfatter faglig og finansiell bistand til olje- og energidirektoratene, samt utbygging av et landsdekkende forsyningsnett for elektrisitet. Målet er at landet selv skal forvalte ressursene på en måte som både er miljømessig forsvarlig og som sikrer inntekter til landet.
Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Mosambik deltar som partnere i et institusjonssamarbeid. Ifølge NORAD er kraftutbygging og utbygging av el-nettet viktig for å skape småindustri og annen produktiv virksomhet utover i landet. Mosambik har hatt status som hovedsamarbeidsland siden 1992, og har de siste årene vært blant de største mottakerne av norsk stat-til-stat-bistand.
Les mer om vannkraft og Mosambik:
www.solidaritetshuset.org/fivas/prosjekt/mosambik/mepandaunkua.pdf
www.norad.no/default.asp?V_ITEM_ID=41