Med kunnskap om funksjons-hemmede skal Uganda bygges
MENINGER: Over 11 prosent av Ugandas befolkning er funksjonshemmet ifølge en ny rapport. Denne studien bør brukes til å øke bevisstheten rundt funksjonshemmedes rettigheter i landet, skriver Atlas-alliansen.
Det er bedre levekår blant ikke-funksjonshemmede enn blant funksjonshemmede, både på husholdningsnivå og individnivå.
Morten Eriksen og Andrew P. Kroglund
Forskerne Arne Henning Eide fra SINTEF Digital, Julius Omona fra Makerere University og Nulu Nanono fra den ugandiske bevegelsen for funksjonshemmede (NUDIPU) har på oppdrag fra Atlas-alliansen laget rapporten Living conditions among persons with disabilities in Uganda.
Sten på sten bygges en verdifull kunnskapsbase. Den solide studien på 179 sider stadfester at det er over 11 prosent funksjonshemmede i Uganda. Dette er svært viktig arbeid, ikke minst fordi Uganda går gjennom vanskelige politiske tider med et svært omstridt presidentvalg nå nettopp. Med mer kunnskap står vi alle bedre rustet i vårt arbeid.
FNs Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) krever at alle tilsluttede land skal samle inn data som kan brukes til å kartlegge levekårene til funksjonshemmede. Hvorfor? Fordi myndighetene da kan bruke funnene i videre politikkutforming, utvikling av tilpassede tjenester og en generell bevisstgjøring. En slik studie er også av stor verdi for funksjonshemmedes egne organisasjoner i deres talsmannsarbeid.
En kunnskapsbank for Afrika
Denne SINTEF-studien, lansert nå i januar 2021, er basert på feltarbeid utført i 2018 og 2019. Dataene er delvis komparative, ettersom de også inkluderer et jevnstort antall utvalg med ikke-funksjonshemmede. I tillegg til SINTEF Digital, har et større ugandisk apparat vært involvert, inkludert The National Union of Disabled Persons of Uganda (NUDIPU) og det kjente Makerere University. Departementet for kjønn, arbeid og sosial utvikling og departementet for sport og utdanning har også vært med.
Studien er del av en serie studier som har blitt gjennomført over en årrekke i det sørlige Afrika og i Nepal. Takket være dette eksisterer det nå en betydelig kunnskapsbase om funksjonshemmedes levekår. Det gir alle aktører unike muligheter til å sammenlikne leveforhold mellom land og regioner.
Studien har brukt verktøy kjent som Washington Group Short Set og Washington Group/UNICEF Module on Child Functioning i sin kartlegging. Konklusjonen er at det eksisterer funksjonsnedsettelser hos 14,8 prosent av Ugandas befolkning over 18 år, 4,7 prosent blant barn fra 4 år og yngre, og 8,4 prosent blant barn under 18 år. Den gjennomsnittlige utbredelsen av funksjonshemninger i Uganda blir da 11,7 prosent. Dette er noe høyere enn hva tidligere studier viser. Dette er ifølge Arne Eide en effekt av at måleinstrumentene har utviklet seg over tid, og nevnte Child Module er bedre egnet til å fange opp funksjonshemninger hos barn.
Generelt avdekker studien gjennomgående forskjeller mellom husholdninger med og uten funksjonshemmede. Det er bedre levekår blant ikke-funksjonshemmede enn blant funksjonshemmede, både på husholdningsnivå og individnivå. De ikke-funksjonshemmede har høyere sosioøkonomisk status, bedre kosthold, bedre tilgang til informasjon og til en viss grad høyere boligstandard og bedre infrastruktur enn funksjonshemmede. Er du både kvinne, funksjonshemmet og bosatt på landsbygda skårer du lavest på de fleste indikatorer.
En høyere andel av personer med nedsatt funksjonsevne har vært kronisk syke de siste 12 månedene og har dårligere mental og fysisk helse. Personer med nedsatt funksjonsevne har videre lavere skolegang, er sjeldnere i lønnet arbeid og stemmer også sjeldnere ved valg. Personer med nedsatt funksjonsevne skårer lavere på trivsel, sosial deltakelse, helsekompetanse og inntekt sammenlignet med ikke-funksjonshemmede.
Bør opprette en «what to do»-liste
Dette overrasker neppe. Men med klare data blir jobben lettere for myndighetene. Forfatterne anbefaler derfor at den ugandiske bevegelsen for funksjonshemmede (NUDIPU) sammen med relevante departementer og andre aktører nå bruker rapporten for å øke bevisstheten om funksjonshemming og funksjonshemmedes rettigheter i landet. De samme aktørene bør samarbeide om å identifisere en umiddelbar «what to do»-liste og en litt lengre handlingsplan for fremtiden. De bør sørge for at området «funksjonshemming» integreres i nasjonale budsjetter og programprioriteringer.
Som et ledd i forsøket på å bekjempe fattigdom bør den ugandiske regjeringen styrke allerede eksisterende tiltak for funksjonshemmede. SINTEFs rapport slår et slag for at dette gjøres i landets årlige plan, National Development Plan and Vision 2040. Funksjonshemmede utgjør en dokumentert stor andel av den sårbare befolkningen i landet, både i urbane og landlige strøk. Ved å styrke og utvide det sosiale beskyttelsessystemet vil fattigdomsbekjempelsen ha større sjanse til å lykkes. Likeledes vil økt tilgang til hjelpemidler, og en større satsing på helsetjenester for mor til barn hjelpe.
Det er ellers et stort behov for å profesjonalisere sosialsektoren i Uganda. Dette kan oppnås gjennom opplæring i alle institusjoner, og en større grad av anerkjennelse for sosialt arbeid. Rapporten peker også på potensialet for bedre informasjon om funksjonshemmedes kår i Uganda, og NUDIPU og andre talsmansorganisasjoner har en stor rolle å spille. Forskning er også viktig og må spille på lag med funksjonshemmedes organisasjoner og andre som jobber for funksjonshemmede for å «oversette» forskningen til praksis og utvikle kunnskap om effektive intervensjoner.
Fjerde februar ble rapporten Country Evaluation Brief om Uganda lansert av Norads evalueringsavdeling. Det er interessant at funksjonshemmede ikke nevnes i rapporten. Det var kanskje heller ikke mandatet, selv om den systematiserer funn fra eksisterende evalueringer om den internasjonale bistandsinnsatsen i landet.
SINTEFs ferske rapport fortjener derfor å bli kjent av flere i bistandsmiljøet. Vi tar det for gitt at neste gang er dette temaområdet inkludert. Det er også med denne typen kunnskap at landet bygges.
