Uklar eiendomsrett hindrer vekst og utvikling
Utviklingsland og tidligere østblokkland kunne hatt en registrert formue – og pante- sikkerhet – på utrolige 9300 milliarder dollar, hevder den peruanske økonomen Hernando de Soto. Problemet er bare at fast eiendom – som jord, bolighus eller bedrifter ikke er registrert noe sted. Dessuten er «privat eiendomsrett» ofte et uklart og vanskelig begrep.
Den uregistrerte formuen utgjør ifølge de Soto 93 ganger så mye som all bistand fra de rike landene de siste 30 årene og 20 ganger mer enn de totale internasjonale investeringer i utviklingsland mellom 1989 til 1999. Men fordi fast eiendom i store deler av verden ikke er den bærebjelken i økonomien som i Vesten, kan ikke et bolighus, en liten bedrift eller et stykke jord brukes som sikkerhet - for å skaffe seg for eksempel et banklån.
Mens innbyggere i Vesten kan kjøpe ut øvrige arvinger etter et arveoppgjør, har mennesker i utviklingsland ofte ikke denne muligheten. Resultatet er at eiendommene splittes opp i så små enheter at jorda til slutt ikke gir nok avkastning til å kunne leve av.
19 år i kø. For å synliggjøre hvilket enormt problem eiendomsrett og manglende eiendomsregistrering er, gjorde Hernando de Soto og hans team feltarbeid i storbyene Kairo, Lima, Manila, Mexico City og Port au Prince. De Soto fant ut at for å registrere et stykke ørkenland i Egypt, må man gå gjennom 77 byråkratiske prosedyrer og 31 offentlige og private institusjoner. Prosessen tar fra fem til 14 år.
Det er derfor kanskje ikke så rart at 4,7 millioner egyptere har valgt å bygge ulovlig. Dessuten, dersom en egypter etter å ha bygd ulovlig ønsker å få registrert eiendommen på lovlig vis, risikerer vedkommende at huset blir revet, å måtte betale en klekkelig bot og å sitte opptil ti år i fengsel.
Må leie i fem år. Enda verre er situasjonen for befolkningen på Haiti - det fattigste landet på den vestlige halvkule. For å kunne bygge lovlig på statlig eiendom, må vedkommende først leie jorda av staten i fem år. For å få til denne leieavtalen, brukte de Soto og hans team i overkant av to år. Å få kjøpt eiendommen, tok nye 12 år, slik at det i alt tok 19 år å få kjøpt jorda på lovlig vis. I Haiti bor 68 prosent av befolkningen i byene og 97 prosent av befolkningen på landsbygda «illegalt», dvs. uten offentlig godkjennelse på at de eier sin bolig.
Hernando de Soto forsøkte også å registrere en liten butikk i Peru. Han og teamet hans jobbet med dette seks timer om dagen i over 300 dager før de nådde fram. Da hadde prosessen kostet 32 ganger mer enn en månedlig minstelønn i Peru.
Folkets lov. Hernando de Soto viser hvordan vestlig lovgivning når det gjelder eiendomsrett tok utgangspunkt i og tilpasset seg hvordan folk hadde bosatt seg såkalt illegalt. Gradvis modererte de lovene for å få virkeligheten til å passe inn i det offisielle lovsystemet. Disse utfordringene er det utviklingsland og tidligere kommuniststater står overfor for å kunne kapitalisere de rikdommene uregistrert eiendom utgjør.
På Bahasa i Indonesia ble Hernando de Soto spurt av myndighetene hvordan de skulle gå fram for å finne ut hvem som eier hva blant de 90 prosent av befolkningen som bor «illegalt». De Soto fant ut av hver gang han gikk fra en eiendom til en annen, var det en hund som bjeffet. Han ga derfor politikerne et humoristisk råd om at dersom de lyttet til hundene og forsøkte å registrere eiendommer via hundeglam, ville dette trolig samsvare ganske bra med de grensene lokalbefolkningen anså som riktige.
- Åh, du mener folkets lov, svarte en av ministerne.
