Serhiy nekter å la seg knekke, det krigsskadde huset skal bli som før 

Lokalsamfunnet Hostomel i Ukraina var dypt traumatisert. Småbyen drøyt 30 kilometer fra Kyiv sto overfor enorme utfordringer etter den ødeleggende russiske invasjonen, men det er håp om bedre tider. 

En kombinasjon av lokalbefolkningens innsats, myndighetenes systemer og styring og internasjonal bistand begynner å gi synlige resultater.

Et norskstøttet program i regi av Verdensbanken er en viktig brikke i å få fortgang i gjenoppbyggingsarbeidet i og rundt småbyen. 

En annen viktig brikke er Olga Prylypko, nestleder i kommuneadministrasjonen og leder for den lokale komiteen for rehabilitering av skadde eiendommer.

Faren hennes, Yurii Prylypko, var tidligere ordfører i Hostomel. I en brutal hendelse under okkupasjonen ble han og to andre kommuneansatte henrettet av russiske soldater. Ifølge lokale myndigheter skal det ha skjedd mens de tre var i ferd med å dele ut nødhjelp til lokalbefolkningen.

Olgas hevn mot det russiske regimet består i å gå i bresjen for det lokale gjenoppbyggingsarbeidet. Minnene om krigens ødeleggelser skal bort! 

Engasjementet og lederskapet hennes har vært avgjørende i innsatsen for å gjenoppbygge ødelagte og skadde boliger etter bakkeinvasjonen, forteller lokale innbyggere oss.

– Olga Prylypko lyttet til historien min. Hun gjorde det mulig for meg å starte reparasjonene av huset mitt, forteller Olena Verloka.

Den 67-årige rengjørerens historie er ett av mange vitnesbyrd om virkeligheten som mange innbyggere på Hostomel møtte under de mørkeste øyeblikkene av konflikten.

Så helikoptre, hørte eksplosjoner 

«Den 24. februar 2022 var jeg på jobb da mannen min ringte meg...»

Olena får et alvorlig drag over ansiktet når hun begynner å fortelle. Minnene om krigshandlingene som rystet småbyen hennes kommer tilbake. Lyden av helikoptre og eksplosjoner markerte begynnelsen på kaoset som fulgte.

– Jeg kunne se helikoptrene nærme seg og jeg hørte flere eksplosjoner, sier hun.

Olena og familien hennes, sammen med naboer, søkte ly i kjelleren da den russiske invasjonsstyrken gjorde sitt inntog. Granatnedslag og skarpe skudd spredte seg gjennom byen.

– Vi forlot ikke kjelleren før neste morgen, forteller hun.

Ødeleggelsene var tydelige da de endelig kom ut av kjelleren der de hadde søkt tilflukt.

– Vi så balkongen og taket på huset vårt var ødelagt, samt garasjen og bilen vår.

Takket være støtten fra kommunen, staten og utenlandske bistandsgivere er alt reparert drøye to år etter. Et lite lokalt entreprenørfirma gjorde jobben.

2000 søknader om støtte  

Hjelpeprogrammet i regi av ukrainske myndigheter er støttet av et fond i Verdensbanken – som igjen er støttet av Norge og en rekke andre bilaterale givere. 

Opprinnelig var det lagt opp til at programmet skulle gi opptil 200.000 ukrainske hryvnja (tilsvarende 55.000 kroner) til gjenoppbygging av hus. 

Ut fra erfaringene den første tida ble det imidlertid besluttet å øke grensen til 500.000 hryvnja (om lag 135.000 kroner).

Siden starten har byadministrasjonen i Hostomel utstedt skadetakst-dokumenter til en verdi av totalt 710 millioner hryvnja (om lag 194 millioner kr), mens det er utbetalt 147 millioner hryvnja (rundt 40 mill. kr) i kompensasjon for rehabilitering av disse eiendommene, opplyser de til Panorama Nyheter. 

Kommunen har mottatt over 2000 søknader om økonomisk støtte til ulike typer reparasjoner. Om lag halvparten av bygningene i Hostomel ble skadet under okkupasjonen og de kraftige kampene mot de russiske invasjonsstyrkene. 

 – Innen to år tror jeg at alle de berørte husene og bygningene vil ha blitt rehabilitert, sier «gjenoppbyggingsgeneralen» Olga Prylypko som vi møter på kontoret hennes i kommunehuset.

Stabukken som ikke vil gi seg

Hostomel-beboer Serhiy Pashynskiy ønsker oss velkommen til huset sitt. Han har skrevet ut et stort antall papirbilder for å vise oss skadene hjemmet hans ble påført under krigshandlingene og okkupasjonen.

– Soldatene blokkerte inngangen til huset mitt. Så ødela de gjerdet med et pansret kjøretøy og skjøt i stykker alle telefonene våre, husker Serhiy.

Under okkupasjonen av byen søkte Serhiy og familien hans tilflukt i kjelleren. Skadene på var omfattende.

– Alle vinduene ble knust, rommene ovenpå i andre etasje og taket også, forklarer Serhiy. 

Men takket være støtte fra E-recovery-programmet klarte han å restaurere taket. Og nå har han begynt arbeidet med å rehabilitere andre etasje i huset.

Serhiy, som nå er 60 år gammel, arbeidet tidligere ved atomkraftverket i Tsjernobyl. Mens vi snakker, reflekterer han over livets opp- og nedturer.

– For to år siden ble alt ødelagt, men i dag bygger vi om huset mitt og jeg har også fått et vakkert barnebarn. Sånn er livet, sier han.

For å skaffe de nødvendige midlene til rehabiliteringen av huset, søkte Serhiy myndighetene om økonomisk støtte via den statlige Diia-appen på smart-telefonen. Appen, som er utviklet av ukrainske eksperter, har millioner av brukere og tilbyr en rekke tjenester.

– Alt var kaos 

67-årige Olga Nizhnyk er en annen lokal innbygger som har mottatt støtte fra E-recovery-programmet. Hun forteller oss om den skremmende situasjon som rådet under den militære okkupasjonen av byen hennes. 

– Alt var kaos, de plyndret alt de kunne, prøvde til og med å ta den gassdrevne varmtvannskjelen vår, sier hun. 

Russiske stridsvogner slo seg ned rett ved gaten hun bor i. Soldatene gjorde også på et tidspunkt taket på huset hennes til en utkikkspost. For å beskytte seg mot krigshandlingene, søkte Olga tilflukt i naboens kjeller. 

I etterkant flyktet hun fra hjembyen til foreldrenes gamle hus i en nærliggende by. Der bodde hun sammen med andre slektninger og naboer som også slapp unna konflikten. 

– Vi var heldige som ble evakuert, selv om vi på det tidspunktet ikke helt forsto omfanget av situasjonen. 

Olga er enke, med tilsammen tre barn og fem barnebarn. Selv om krigens herjinger satte sitt preg på hjemmet hennes, har hun klart å få reparert de viktigste delene av huset, som taket, noen dører og vinduene. 

– Du kan fortsatt se sporene etter ødeleggelse, men vi har klart å reparere de alvorligste skadene, fastslår hun.