«Pinlig» og «skadelig»

– Det er ikke forbudt å være grådig og jobbe med bistand, men slike historier er en stor trussel mot bistandens legitimitet, sier Øyvind Eggen til Panorama. 

– Man kan gjerne hevde, med rette, at store utbytter utgjør en liten andel av bistandsbudsjettet, men det holder ikke i møte med det offentlige ordskiftet og skattebetalernes forventninger. At en mer enn ti år gammel sak fortsatt flyr i det offentlige ordskiftet, beviser jo dette, sier Eggen.

Den tidligere fagdirektøren i Norad, nå påtroppende redaktør for Stat & Styring, mener saken viser at det kan være nødvendig å begrense fortjenesten fra bistandsoppdrag.

– Jeg tenker det er rimelig å begrense lønn og utbytte fra bistand. Norad har i noen tilfeller reagert på høye lederlønninger, det samme bør gjøres for høyt utbytte. For folk som jobber i forvaltningen, er ryggmargsrefleksen at man vanskelig kan begrense utbytte hos konsulentselskaper, i motsetning til bistandsorganisasjoner som oftest er «non-profit». Men det bør være mulig å ta tak i dette politisk, slik som er gjort overfor aktører som tjener penger på velferdstjenester her hjemme, sier Eggen.

– Skjødesløs forvaltning

Også Eirik Mofoss, daglig leder i tankesmia Langsikt, er kritisk til Abyrints inntjening.

– Saken kan gi et inntrykk av skjødesløs og dårlig forvaltning av knappe norske bistandspenger. Det er veldig skadelig, og det er skremmende å lese kommentarfeltet til slike saker. Det er massevis av gode og effektive tiltak å bruke norsk bistand på, og da er det utrolig synd at millioner av kroner ser ut til å ha gått til overprisede konsulenter. Slike summer som det her er snakk om, går til profitt hos private aktører, sier Mofoss.

Han sier det er bra at UD nå vil ta opp saken med Verdensbanken, men at både UD og banken burde tatt tak i dette for lenge siden.

– Jeg ble sjokkert og overrasket da Panorama skrev den første saken om Abyrint for ti år siden. Panorama har også skrevet om saken og stilt relevante spørsmål en rekke ganger siden. Uavhengig av hva de mener er rett og galt, har UD og Verdensbanken hatt god tid til å rydde opp i etterlatt inntrykk her, og burde gjort det for lengst, sier Mofoss.

Langsikt-sjefen mener også at selv om Abyrint har gjort en god jobb, så er det grunn til å stille spørsmål om denne typen svært dyr bistand.

– Min forståelse er at noe av arbeidet i Somalia har gitt gode resultater. Men det er uansett problematisk hvis det er så dyrt som dette å få inn nødvendig kompetanse. Man kan lure på om UD og Verdensbanken har gjort tilstrekkelig vurdering av alternative måter å bruke pengene på, inkludert helt andre virkemidler. Det er store behov, og det finnes enkle og godt dokumenterte bistandstiltak hvor kostbare konsulenter ikke er nødvendig, sier Mofoss.

– Kan ha utnyttet situasjonen

Ottar Mæstad, forsker ved CMI, mener det kan være kritikkverdig om Verdensbanken har vært lite kostnadsbevisste ved inngåelse av kontrakten med Abyrint.

– Jeg vet ikke hvor sterk konkurransen om disse oppdragene har vært, men Abyrint leverer spesialiserte tjenester i svært risikofylte områder. Det er derfor mulig at konkurransen er begrenset. Dette stiller ekstra store krav til oppdragsgiver om ikke bare å bruke vanlig anbudskonkurranse, men gjerne også forhandle om pris basert på hva prosjektet reelt sett bør koste, sier han.

Mæstad mener det er mulig at Abyrint har utnyttet at det har vært få tilbydere.

– Hvis Abyrint har vært en av svært få tilbydere, kan det også tenkes at de har utnyttet en unik markedsposisjon til å ta seg godt betalt, sier Mæstad.

– Det vil være ulike syn på om dette er kritikkverdig eller ikke. Selv mener jeg vi alle har ansvar for å reflektere over om det å gjøre en «god deal» er greit i lys av hvem som befinner seg på den andre siden av bordet. Hvis dét er bistandsmottakere i Somalia, blir problemstillingen ekstra påtrengende, sier han.

Mæstad understreker betydningen av full åpenhet om saken.

– For å opprettholde tilliten til bistanden kreves det full åpenhet om fakta i saker som dette, og vilje til å rydde opp hvis det er gjort feil. Mitt inntrykk er at slik vilje er sterkt til stede i norsk bistandsforvaltning, sier han.

– Konstruert forbindelse

Øyvind Eggen kaller Abyrint-saken «en pinlig del av norsk bistandshistorie».

– I likhet med andre pinlige saker handler dette om svikt hos UD i kombinasjon med noen nordmenns mangel på magemål. Hvis den er til belastning for noen, bør det være UD.

Document.no har i sin sak blant annet lagt vekt på at Ivar Strand er gift med Sigrun Aasland, som er forsknings- og høyere utdanningsminister. Eggen mener den koblingen har lite å gjøre med det som faktisk er kritikkverdig i saken.

– Historien er gammel og godt kjent, og Document.no bidrar ikke med ny informasjon av relevans. De koker suppe på en rusten spiker, og blander inn personlige relasjoner som er irrelevante for saken. Dette er et tydelig brudd på god presseetikk og i strid med Vær Varsom-plakaten. Forbindelsen til Aasland er konstruert og irrelevant, og jeg tror den snart er glemt, sier Eggen.

CMI-forsker Mæstad er langt på vei enig.

– Saken er neppe særlig skadelig for Aasland eller regjeringen, sier han.

– En ikke-sak

Eirik Holmøyvik, professor ved det juridiske fakultet ved UiB, forklarer at det i utgangspunktet ikke er problematis at ektefellen til en statsråd har kontrakter med for eksempel UD eller internasjonale organisasjoner.

– Eg vil peike på at det at ektefellen driv næring som medfører kontraktar med UD, ikkje er problematisk etter regelverket så lenge Aasland ikkje er statsråd for det aktuelle departementet eller kontrakten er bestemt på regjeringsnivå, skriver Holmøyvik.  

– I 2014-2015 var vel Aasland uansett ikkje medlem av den politiske leiinga i regjeringa, slik at akkurat det forholdet er nok ei ikkje-sak.  At ektefellen har kontraktar med internasjonale organisasjonar der Noreg bidreg til finansieringa generelt, er så indirekte og fjernt at det neppe reiser habilitetsspørsmål for Aasland, skriver han. 

 I sin sak vektlegger Document.no også at Ian Hawley – den ene eieren av Abyrint – er gift med en seniorrådgiver i Norad. Hun jobber i Avdeling for klima, natur og næringsliv i Seksjon for mat.

Norges samarbeid med Verdensbankfondet som har tildelt en rekke kontrakter til Abyrint siden 2015, forvaltes imidlertid av den norske ambassaden i Kenya, ikke av Norad.

– Jeg kan bekrefte at seniorrådgiveren ikke har hatt noe med det fondet å gjøre, heller ikke seksjonen, sier Astrid Tveteraas, som leder Norads seksjon for mat.

Abyrint: – Følger markedslogikk

Panorama har stilt flere spørsmål til Ivar Strand som er daglig leder og medeier i Abyrint. Han har ikke svart direkte på spørsmålene, men skriftlig forklart blant annet forklart både hva Abyrint tilbyr av kompetanse, og i hvilket marked det norske firmaet konkurrerer. 

 Strand skriver blant annet at Abyrint er et «spesialisert teknisk miljø».

– Vår rolle er å bygge kontrollmiljøer som gjør at finansiell styring tåler press – med sporbarhet, etterlevelse og kontroll. I Somalia har vi støttet Verdensbankens portefølje på nær 75 milliarder kroner i denne perioden, skriver Strand i en e-post til Panorama.

Strand avviser at han og medeier Ian Hawley har vært grådige eller utnyttet manglende konkurranse i markedet. Han poengterer blant annet at «Verdensbanken er en profesjonell innkjøper i et globalt marked. Verdikjedene for å levere finansiell infrastruktur er lange og komplekse, og banken kjenner disse strukturene inngående».

– Våre resultater følger markedslogikk. Pris og kvalitet fastsettes gjennom markedet, og det er innenfor disse rammene vi leverer. Over tolv år er vår gjennomsnittlige driftsmargin 27 prosent. Dette er på linje med hva man ser i andre kunnskapsbedrifter med partnerstruktur, skriver han. 

Han poengterer også at virksomheten Abyrint driver har stor kommersiell risiko:

– I disse kontraktene bærer vi operasjonell og finansiell risiko, og det finnes ikke forhåndsavtalte marginer i den virkeligheten. Resultat oppstår som et utfall over tid, på tvers av mange konkurranseutsatte kontrakter med ulike leveransemodeller, kostnadsprofiler og rammebetingelser, inkludert valutaforhold, skriver han.

– Se på totalbildet

Strand mener det er Abyrints leveranser i lys av «totalbildet» som må vurderes.

– Verdensbankens aktive portefølje i Somalia er på om lag 24 milliarder kroner, og ytterligere 50 milliarder om man tar med det bank-ledede HIPC-arbeidet som vi var en del av. Vår rolle er å levere arkitektur og kontrollmiljø rundt disse strukturene. Vi leverer mekanismer som gjør at systemene fungerer med integritet i et høyrisiko-miljø. Dette reduserer risiko for lekkasje og mislighold i krevende porteføljer.

Abyrint-eieren mener det er viktig å skille mellom «moral og mekanikk».

– Oppdragsgivere kjøper profesjonelle tjenester og løsninger fordi de trenger verifikasjon, kontroll og leveranseevne. Dersom lønnsomhet i leveranser til offentlig sektor gjøres til et moralsk problem, risikerer man å undergrave nettopp den effektiviteten, kontrollen og sporbarheten debatten etterlyser, skriver han.

Panorama har vært i kontakt med ansvarlig redaktør Hans Rustad i Document.no, som ikke ønsker å kommentere saken.