– Uproblematisk, mener UD
– Tjenesteforhandlingene er på ingen måte noen enveiskjøring. I våre forslag til u-landene har vi invitert til dialog og samarbeid om hvordan prosessen kan føre til gjensidig forbedrede vilkår, forsikrer pressetalsmann Karsten Klepsvik i Utenriksdepartementet.
Han påpeker at forhandlingene om handel med tjenester er en viktig del av de pågående forhandlingsrunden i Verdens handelsorganisasjon (WTO), og at alle medlemslandene har sluttet seg til mandatet for forhandlingene.
- Mandatet pålegger også medlemmene å forhandle fram løsninger som særlig kan bidra til at utviklingslandene oppnår en økt andel av verdenshandelen med tjenester, understreker han.
Tjenestesektoren utgjør i dag den største delen av norsk økonomi, men rundt 66 prosent av brutto nasjonalprodukt. På en rekke områder konkurrerer norske selskaper på verdensmarkedet. Men eksporten av tjenester vokser prosentvis raskere i u-land enn i i-land, ifølge UD.
- Mange u-land ser derfor på tjenesteforhandlingene i WTO som en mulighet til både å øke sine egen eksport, og til å bidra til stabile og forutsigbare vilkår som kan trekke investeringer til landet, fremholder Klepsvik, som mener at de norske kravene ikke bryter med prinsippene som solidaritet med utviklingslandene som er nedfelt i regjeringens fattigdomsmelding. Norge har stilt krav overfor 51 land, og foreløpig mottatt krav fra et 20-talls land.
- Norge har som mål å støtte våre eksportnæringer til å oppnå likeverdige konkurransevilkår med andre i en globalisert økonomi. Dette er viktig for hundretusener av norske arbeidsplasser. Samtidig har Norge klart tilkjennegitt at vi vil arbeide for at utviklingslandenes interesser ivaretas. Dette er en målsetting for forhandlingene som Norge tar alvorlig, understreker Klepsvik.
