– Urealistisk politisk målsetning
– Dersom politikerne virkelig mener noe med løftet om å få slutt på kjønnslemlestelse innen 2015, så må det settes av betydelig mer økonomiske og menneskelige ressurser enn i dag, sier professor i sosialantropologi Aud Talle (bildet). Hun er en av forfatterne bak Norads evalueringsrapport «Norsk bistand til bekjempelse av kjønnslemlestelse».
Talle mener at de 20 millioner kronene som Norge nylig ga til FN-fondet mot kjønnslemlestelse, ikke er mye penger fordelt på 16 land.
- Med dagens innsats er målsetningen om å få slutt på praksisen innen 2015 urealistisk, sier hun.
20 milliarder. Sammen med konsulent og antropolog Tonje Bentzen har Talle sett på den norske innsatsen mot kjønnslemlestelse i Somalia, Sudan, Eritrea, Kenya og Tanzania. Ifølge rapporten er det ikke lagt nok vekt på bekjempe omskjæring i Somalia og Sudan - de to landene hvor kvinnene ifølge statistikken er hardest rammet. Prosjektene er dessuten i for liten grad forankret hos sentrale myndigheter. Innsatsen betegnes også som fragmentert - med blant annet stor geografisk spredning.
Professor Talle har forskerbakgrunn fra Tanzania, Kenya, Somalia og blant eksilsomaliere i London og Norge. Hun mener det er vanskelig å fastslå eksakt hvor mange penger man måtte satt av for å få slutt på omskjæring, men anslår at man må bruke noe størrelsesorden av et norsk bistandsbudsjett - altså om lag 20 milliarder kroner.
- Husk at det dreier seg om å nå ut på landsbygda med informasjon, samt å følge opp dem som våger å stå imot praksisen. Kampen mot kjønnslemlestelse må sees på som en del av bekjempelsen av fattigdom. Det er de velstående og mer velutdannede - de som har et alternativ - som våger å slutte med omskjæring, sier Talle.
Kutter mindre. Hun er bekymret over medikaliseringen av overgrepene, men også over trenden mot mindre kutt fordi det er mer akseptert.
- Blant somaliere er den mest alvorlige formen for omskjæring, såkalt infibulasjon, på vei ut. Folk betegner praksisen som en dårlig tradisjon, som ikke er religiøst begrunnet. En ny og mildere form for omskjæring - såkalt sunna - blir imidlertid akseptert også innenfor islam. Parallelt med revitaliseringen av islam, sprer denne trendenn seg. Vi vet i dag for lite om denne praksisen.
