Uro i sørøst-Nepal truer hjelpen til flomofrene

Både myndighetene og representanter for den nasjonale Røde Kors-foreningen og Redd Barna bekrefter overfor Bistandsaktuelt at uroen i deler av Terai-beltet i sørøst-Nepal er det største problemet hjelpearbeiderne nå står overfor.
- Situasjonen er vanskelig. Grupper i Terai har rettet trusler mot folk fra «hill areas», sier informasjonssjef for Nepals Røde Kors Indra Prasad Adhikari. Han forteller om både drap og bortføringer av myndighetsrepresentanter og sivile, men Røde Kors' egne ansatte har foreløpig ikke vært utsatt for alvorlige overgrep.

Helsearbeidere rømmer. Verre er det for myndighetenes folk. 900 offentlig ansatte har så langt forlatt Terai, blant dem ansatte i lokale utviklingskomiteer, skoler, helsevesen, landreforminstitusjoner og skatteetaten, rapporterer avisen Kathmandu Post. Og det kan bli enda flere. Avisene rapporterer daglig om militante grupper blant folkegruppen madhesi som begår alvorlige voldshandlinger og retter trusler mot grupper av neplasere som de ser som sine tidligere undertrykkere. Mange madhesier har et sterkt hat mot «pahades» - «hill origin people».
Årsaken til konflikten er at madhesiene i årtier er blitt dårlig behandlet og regnet som «halvveis indere» og derfor annenrangs borgere av «det stolte kongeriket i Himalaya». Først nylig har mange madhesier fra lavlandet blitt innvilget nepalsk statsborgerskap.
For kort tid siden utstedte en fraksjon av madhesi-organisasjonen Janatantrik Terai Mukti Morcha et ultimatum: «Pahades får én uke på seg til å forlate Terai!»
Den samme fraksjonen har tidligere stått bak en rekke drap.
- Siden Singh-fraksjonen allerede har drept et halvt dusin pahades, våget vi ikke annet enn å forlate området, uttaler en ligningsfunksjonær til Kathmandu Post. I dag finnes det ikke en eneste pahade tilbake i noen av de 17 landskatt- og landreformkontorene i de åtte mest voldsherjede Terai-distriktene.

Flomofrene rammes. Det er nettopp fra disse distriktene at flukten av pahades har vært tydeligst i de siste ukene og månedene. Siden offentlig ansatte i skoler og helsevesen er sentrale både i det kortsiktige og langsiktige hjelpearbeidet etter flommen, er det Terai-folket selv - blant dem titusener flomofre - som vil bli skadelidende.
«Vi har fått rapporter både om utbrudd av feber og diaré, men det finnes ingen organisasjoner til å håndtere situasjonen. Muligens på grunn av den politiske situasjonen reiser ikke en gang myndighetene ut til disse landsbyene. De virker ikke interessert i å gi støtte», rapporterer den lokale Røde Kors-sjefen i Rautahat i Terai tilbake til hovedkvarteret. Som følge av konflikten hadde kun 34 familier i dette distriktet mottatt nødhjelpspakker om lag én uke etter at det verste monsunregnet var over.

Vil ikke ha legitimitet. På samme måte som hjelpearbeidet trues av volden, setter uroen i Terai også de forestående valgene til en grunnlovgivende forsamling i fare. Dette har vært regnet som en milepæl i byggingen av den nye, mer moderne demokratiet i landet, og mange frykter nå at hele demokratiseringsprosessen kan stoppe opp.
- Dersom det ikke er mulig å gjennomføre valg i Terai, der nesten halvparten av befolkningen bor, er det vanskelig å se at valgene kan få noen legitimitet, sier fungerende stasjonssjef Kikkan Haugen ved den norske ambassaden i Katmandu.
Representanter for både maoistene og de demokratiske partiene i regjeringsalliansen uttrykker bekymring overfor situasjonen i Terai. Nepals innenriksminister sier at konflikten må løses gjennom forsøk på dialog, og lover samtidig at myndighetene vil gjøre alt som står i deres makt for å få til en fredelig valgavvikling i Terai i november.
Han får støtte fra maoistene:
- Dette må løses gjennom dialog. Vi må snarest mulig få til en rundebordskonferanse der representanter for alle grupper i Terai møter myndigheter og politiske partier, sier parlamentsmedlem for maoistene Khim Lal Devkota til Bistandsaktuelt.