Morsmål – suverent for læring

Mangel på undervisning på eget språk er ett av flere store hindre for å nå FNs tusenårsmål om utdanning innen 2015. I dag er det 72 millioner barn som ikke går på skole. FN frykter at dersom ikke innsatsen for utdanning øker, vil over 50 millioner barn fremdeles stå uten skolegang om fem år. Blant disse er barn med et annet morsmål enn skolens undervisningsspråk.

 221 millioner

Fersk statistikk publisert av FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, UNESCO, illustrerer tydelig hvordan minoritetsgrupper kommer dårlig ut i utdanningsstatistikkene. Deres siste Global Monitoring Report gir en oversikt over hvordan verdenssamfunnet ligger an i forhold til å nå målsetning om utdanning for alle, og har særlig fokus på marginaliserte grupper. 221 millioner barn har et annet morsmål enn det som brukes som undervisningsspråk i skolen. I Nigeria utgjør den hausaspråklige delen av befolkningen over halvparten av landets innbyggere med aller lavest utdanningsnivå. Dette til tross for at antallet mennesker som har hausa som morsmål, utgjør 20 prosent av Nigerias befolkning.

 En menneskerett

Språk er grunnleggende for menneskelig utvikling. Flere FN-konvensjoner understreker retten til å bruke eget språk og ikke å bli diskriminert på grunnlag av språk, blant annet Barnekonvensjonen. Uten utdanning på eget språk trues i realiteten retten til utdanning for mange barn.

Elev og analfabet

En utdannet befolkning er den viktigste kapitalen et land kan ha for utvikling og vekst. Dermed blir det å satse på morsmålsbasert undervisning sentralt.

I dag går derimot millioner av barn av skolen uten å beherske grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Blant annet fordi undervisningen foregår på et fremmed språk, får de et kvalitativt dårlig skoletilbud. Dette får store ringvirkninger. 

FN anslår at 759 millioner voksne i dag ikke kan lese og skrive. To tredeler av disse er kvinner. Derfor er det viktig å ha egne utdanningsprogrammer rettet mot voksne. Skolen kan dessuten skape analfabetisme når undervisningen foregår på et språk som elevene ikke forstår.

 Forbedret statistikk

– Elevene forstår svært lite av undervisningen, særlig de to første årene, fortalte en gassisk lærer miljø- og utviklingsminister Erik Solheim da han senhøstes 2008 besøkte Madagaskar.

Skoleledelsen viste hvordan krakterene for gutter og jenter de to første årene var svært dårlige, fraværet høyt og mange elever som måtte gå om igjen.

Etter innføringen av gassisk kunne skoleledelsen stolt presentere forbedrede skoleresultater: På en skala fra 1 til 20 hadde for eksempel gjennomsnittskarakteren for jenter i første trinn økt fra 6,14 til 8,75. Fraværet hos førsteklassejentene var redusert fra sju til 3,5 prosent. Ingen av jentene måtte gå førsteklasse om igjen, mot 26 prosent da undervisningsspråket var fransk.

Jenter

Valg av språk i skolen er særlig viktig for jenter i utviklingsland. Dette fordi jenter i mindre grad enn gutter blir eksponert for andre språk enn morsmålet på hjemmebane. Kulturelt er dessuten terskelen til utdanning for jenter ekstra høy. Når barna ikke forstår språket læreren snakker og skriver på tavlen, er det ikke overraskende at mange foreldre velger å ta barna ut av skolen. 

For å få flere jenter til å begynne på skolen er dessuten samarbeidet mellom hjem og skole viktig. Velger skolen å bruke et fremmedspråk framfor barnet og foreldrenes morsmål, øker nødvendigvis avstanden mellom skole og hjem. Dermed øker også risikoen for at barna ikke begynner på skolen eller slutter før fullført skolegang.

Økonomisk lønnsomt

De positive resultatene fra en skole på landsbygda i Madagaskar underbygges av forskning. En større undersøkelse om bruk av morsmål og tospråklig undervisning i 12 land i Afrika sør for Sahara, ”Optimizing Learning and Education in Africa - the Language Factor” fra 2006, viser at skoleresultatene blir betydelig forbedret når elevene tilbys undervisning på eget språk. I Burkina Faso klarte 85 prosent av elevene som hadde fått undervisning både på morsmål og fransk grunnskoleeksamen, mot 62 prosent hos de elevene som kun hadde fått undervisning på fransk.

Det konkluderes også med at det å beherske sitt eget språk, øker barnets evne til også å lære andre språk.

Man finner heller ingen bevis for at det er mer kostnadseffektivt i det lange løp å tilby elever undervisning på landets offisielle språk framfor eksempelvis afrikanske språk.

Til tross for økte utgifter på mellom én og fem prosent knyttet til for eksempel læringsmateriell på morsmål, så konkluderer rapporten med at sluttsummen er svært positiv. Bedre læringsutbytte, økt deltagelse og at færre barn må gå klasser om igjen gjør rett og slett at det å investere i morsmålsundervisning er økonomisk lønnsomt. I løpet av fem år kan de økte utgiftene være tilbakebetalt.

Suverent

I bistandsarbeidet vektlegger Norge betydeningen av morsmålsundervisning, som en av flere avgjørende faktorer for rettighetsbasert kvalitetsutdanning. Dette er nettopp fordi forskning og erfaring så tydelig viser hvordan morsmålsundervisning er suverent – både pedagogisk og økonomisk. Dessuten er retten til å bruke eget språk en menneskerett. 

Derfor vil Norge fortsette å jobbe for at myndigheter i utviklingsland prioriterer læring på eget språk.

Bare slik kan en sikre god læring.

Bare slik kan mange av de millioner av barn som ikke går i skolen, nås.

 Hilde Thyness er rådgiver ved Norads avdeling for utdanning og forskning