Uten global kamp mot korrupsjon, svekkes utviklingen
De to landene som mottar mest i utviklingshjelp fra Norge – Afghanistan og Sudan – er blant de ti mest korrupte i verden. Denne uken skal det utarbeides en praktisk kart for veien videre i den globale kampen mot korrupsjon.
Norges delegasjon til Bali konferansen om FN-konvensjonen mot korrupsjon (UNCAC) har varslet at den ønsker et offensivt tilnæring det globale anti-korrupsjonsarbeidet. Bistandssamarbeidet med en rekke land undergraves av korrupsjon. Norge har engasjert seg i arbeidet med utformingen av en mekanisme for å sikre gjennomføringen av UNCAC. 140 land deltar på Bali-konferansen, men de frivillige lobbyorganisasjonene som Transparency International er ikke overbevist om at kravene til landene vil være strenge nok.
¬- Det er en fare for at landene vil gå i forsvar og forbli mistenksomme, noe som kan undergrave mulighetene til å få til en positiv global endring. Uten en handlingsrettet avtale, med klare overvåkingsmekanismer vil konvensjonen bli nok et eksempel på store forventninger som ikke blir innfridd, skriver Tranparency International i en pressemelding. De ønsker årlige offentlige landrapporter om kampen mot korrupsjon
De påpeker at mange regjeringer fortsatt ikke har forpliktet seg til konvensjonen. Tyskland, Italia og Japan har undertegnet, men ikke ratifisert konvensjonen. Det har heller ikke Singapore, Sveits og Liechtenstein gjort - finanssentra som har lenge skjult formuene til korrupte statsledere.
Trolig så mye som 1000-1600 milliarder dollar ulovlige midler overføres hvert år til skatteparadiser. En stor andel av disse verdiene kommer fra utviklingsland.
Norges innsats. Norge har bidratt med både politisk press og finansielt til å støtte opp om deler av konvensjonen og det internasjonale anit-korrupsjonsarbeidet:
* STAR-initiativet (Stolen Asset Recovery Initiative) er et samarbeid mellom FN og Verdensbanken for hjelpe fattige land med å få tilbakeført underslåtte offentlige midler som ulovlig er ført ut av landet. Nigeria, Peru og Filippinene er eksempler på land som har lykkes i å tilbakeføre midler fra tidligere korrupte ledere.
* Korrupsjonsjegernettverket er etablert for å skape en internasjonal møteplass for utveksling av erfaringer mellom representanter fra påtalemyndigheter, domstoler og andre som har arbeidet for å avdekke og straffeforfølge i storskalakorrupsjonssaker, samt bistå korrupsjonsjegere som trenger beskyttelse.
* EITI (Extractive Industries Transparency Initiative), har til formål å utvikle en global norm for åpenhet om inntektsstrømmene i utvinningsindustrien. Sekretariatet for EITI befinner seg i Norge. Det er nå 48 stater som er tilknyttet initiativet, hvorav de fleste er ressursrike utviklingsland. Norge arbeider også aktivt med å bistå utviklingsland til å implementere EITI gjennom det såkalte Olje for utvikling-programmet.
* FNs Global Compact er en sammenslutning av over 1700 av bedrifter og organisasjoner fra hele verden. Gjennom UN Global Compact arbeider virksomheter verden over for en samfunnsansvarlig og bærekraftig økonomi. Kampen mot korrupsjon og for økt innsyn er et grunnleggende prinsipp i FN-initiativet. En følger fra norsk side aktivt opp arbeidet innen Global Compact.
Utenriksdepartementet har inngått avtale med >"business anti-corruption portal", et informasjonstiltak/verktøy rettet mot små- og mellomstore bedrifter (SMB). Portalen har informasjon om 50 utviklingsland, kategorisert i forhold til sektorer og nivåer. Den inneholder også fakta om offentlige og private anti-korrupsjons initiativ; ratifiseringsstatus av internasjonale konvensjoner; verktøy for å identifisere og unngå korrupsjon og råd for utforming av anti-korrupsjon policy og praksis. Portalen oppdateres av danske Global Advice Network.