Omstridt president håper på gjenvalg i Zambia
Zambia holder valg, og den omstridte presidenten Edgar Lungu håper på gjenvalg tross økonomiske problemer som har utløst misnøye.
Lungu var selv en av de første som avga stemme i en fattig bydel i hovedstaden Lusaka torsdag.
- Vi vinner! Ellers ville jeg ikke deltatt i valget, hevdet han.
Zambia er verdens åttende største produsent av kobber og har vært regnet som et av Afrikas mest stabile demokratier.
I senere år har imidlertid landet slitt med økonomiske problemer, delvis som følge av endringer i kobberprisen. I 2019 ble landet rammet av den verste tørken på over 30 år, noe som har ført til matmangel.
Samtidig er Lungu blitt beskyldt for å undergrave tidligere demokratiske framskritt.
I tillegg kommer ringvirkninger av pandemien, og i fjor endte Zambia med å misligholde statsgjelden. Inflasjonen i juni var på nesten 25 prosent.
- Jeg stemmer for endring. Vi kan ikke fortsette på denne måten, sier førstegangsvelger Andrew Daka (20) til nyhetsbyrået AFP.
16 kandidater deltar i presidentvalget, og Lungus hovedutfordrer er næringslivstoppen Hakainde Hichilema.
Han har kritisert Lungu for å utplassere soldater i gatene i forkant av valget.
- Det har aldri skjedd før, sier Hichilema, som understreker at ingen må la seg skremme fra å avgi stemme. (NTB)
Taliban rykker nærmere Kabul
Taliban har tatt kontroll over provinshovedstaden Ghazni, knappe 15 mil sørvest for Afghanistans hovedstad Kabul, opplyser provinsrådets leder.
Ghazni er hovedstad i provinsen med samme navn og har i underkant av 200.000 innbyggere. Byen ligger strategisk til ved hovedveien mellom hovedstaden Kabul og Talibans tidligere hovedsete Kandahar.
Den siste vurderingen fra amerikansk etterretning er at Kabul kan havne under press fra opprørerne innen 30 dager. Dersom dagens utvikling fortsetter, kan Taliban ha full kontroll over Afghanistan innen få måneder, mener amerikanerne.
Taliban har publisert videoer og bilder på nett som skal vise at de har inntatt Ghazni. Ghazni blir den tiende provinshovedstaden Taliban har erobret siden fredag i forrige uke.
- Taliban tok kontroll over kjerneområdene i byen: Guvernørens kontor, politihovedkvarteret og fengselet, forteller provinsrådets leder Nasir Ahmad Faqiri til nyhetsbyrået AFP torsdag morgen.
Han tilføyer at kampene fortsetter i deler av byen, men at opprørerne kontrollerer stort sett hele byen. (NTB)
Shell må betale en knapp milliard for oljesøl i Nigeria i 1970
Oljegiganten Shell har gått med på å betale 95 millioner euro, nesten en milliard kroner, i erstatning til lokalsamfunn sør i Nigeria for oljesøl i 1970.
Avgjørelsen er den seneste i en rekke saker om Opec-landet Nigerias oljerike sør, hvor folk har gått rettens vei etter oljesøl og andre skader på naturen.
- De gikk tomme for triks og bestemte seg for å slutte forlik, sa advokaten Lucius Nwosa, som representerer folkegruppen Ejama-Ebubu i delstaten Rivers ved Nigerdeltaet.
Shell mener fortsatt at oljesølet ble forårsaket av tredjeparter under borgerkrigen i Nigeria fra 1967 til 1070, da det ble gjort mye skade på oljerørledninger og infrastruktur.
En nederlandsk domstol beordret i januar Shell til å betale erstatning til fire bønder i Nigeria, som saksøkte dem etter å ha fått jordene sine forurenset med oljesøl. Rettsprosessen tok 13 år.
Erstatningsbeløpet de nigerianske bøndene ble tilkjent, er for ødeleggelser de ble påført i 2004 og 2005. Ødeleggelsene skyldtes oljerør som var sprunget lekk i Nigerdeltaet.
Et par uker senere slo Storbritannias høyesterett fast at nigerianske fiskere og bønder kunne saksøke morselskapet i Shell-konsernet for forurensning fra et datterselskap i Nigeria. Saksøkerne mener tiår med oljeutslipp har forurenset vann og jordsmonn og ødelagt livet til tusenvis av mennesker
Britisk-nederlandske Shell oppdaget olje i Nigeria på slutten av 1950-tallet og har siden jobbet med å utvinne oljen. Selskapet har fått kraftig kritikk fra aktivister og lokalbefolkningen for utslipp og for å ha tette bånd til regjeringens sikkerhetsstyrker. (NTB)
UD bekrefter Norges rolle i Venezuela-samtaler
Utenriksdepartementet sier at Norge vil tilrettelegge for forhandlinger mellom regjeringen og opposisjonen i Venezuela som har som mål å starte opp i Mexico.
Utenriksdepartementet skriver på Twitter at regjeringen i Venezuela og opposisjonen er inne i den siste fasen av innledende samtaler, og at målet er å starte opp forhandlinger i Mexico, tilrettelagt av Norge.
Mexicos president Andrés Manuel López Obrador sa tidligere i august at landet skal være vertskap for samtaler, og at det var Norges forslag. Venezuelas president Nicolás Maduro sa også i juni at samtaler mellom regjeringen og opposisjonen etter planen skulle foregå i Mexico i august.
Dette er første gang norske myndigheter bekrefter Norges rolle.
Den venezuelanske regjeringen ønsker at den politiske situasjonen i landet stabiliserer seg og sanksjonene fjernes. Opposisjonen ønsker på sin side blant annet frie valg.
Norge har sendt flere delegasjoner til Venezuela i år, blant annet i februar og tidligere i sommer, for å kartlegge situasjonen.
Samtalene på Barbados i 2019 falt sammen etter at Maduro-regjeringen trakk seg da USAs daværende president Donald Trump skjerpet sanksjonene mot Venezuela. (NTB)
Sudan skal utlevere Bashir til ICC
Sudan skal utlevere den mangeårige diktatoren Oma al-Bashir til Den internasjonale straffedomstolen i Haag, sier utenriksminister Mariam al-Mahdi.
Al-Mahdi sa onsdag at regjeringen har besluttet at etterlyste tjenestemenn, inkludert Bashir, kan utleveres til ICC.
Bashir styrte Sudan med jernhånd i tre tiår inntil han ble styrtet i 2019. Han kan tiltales for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under konflikten i Darfur.
FN sier at 300.000 mennesker ble drept og 2,5 millioner drevet på flukt i konflikten, som startet i 2003.
De nye militær-sivile myndighetene undertegnet i fjor en fredsavtale med opprørsgruppene i Darfur, og noen av deres ledere har fått jobb i den administrasjonen. (NTB)
