Utvalg fikk lite støtte

Utvalget, som kommer med en rekke anbefalinger i rapporten, mener to hovedtendenser har preget utviklingspolitikken i Norge og verden for øvrig de siste årene. For det første er utviklingspolitikken blitt mer kompleks fordi det i økende grad fokuseres på en helhetlig politikk, der handels-, miljø-, landbruks- og utenrikspolitikk generelt - sammen med bistanden - utgjør utviklingspolitikken. «På den annen side er det et økende krav om synlige resultater av utviklingssamarbeidet, og man skal kunne vise til at bistandsmidlene brukes på en effektiv og resultatorientert måte», heter det i rapporten. Regjeringsutvalget mener kravet til resultater kan medføre «en fare for at den praktiske bistandspolitikken vris i retning av tiltak der resultatene kan måles kvantitativt, framfor mot de tiltakene som best bidrar til at man på sikt når de overordnede utviklingsmålene.»
- Utfordringen for utviklingspolitikken fremover blir derfor å kombinere disse hensynene, sier utvalgets leder, Helge Rønning.

Styrk evalueringen. Utvalget tar til orde for at evaluering og resultatvurdering må få en større plass i bistandsforvaltningen enn hittil.
- Den utvidete forståelsen av utviklingspolitikk stiller nye krav til evalueringen av virksomheten. Derfor er det utilstrekkelig å følge i gamle spor, verken empirisk metodisk eller teoretisk. Særlig på det metodiske området er det behov for utvikling, sier Rønning, og lanserer blant annet et forslag om å evaluere dagens evalueringsarbeid.
Samtidig mener utvalget at resultatkravene ikke skal hindre satsing:
- Tiltak som kan gi høy utviklingsgevinst og samtidig medfører høy risiko, er verdt å gjennomføre selv om de umiddelbare resultatene ikke svarer til forventningene, sier Helge Rønning.

Skjerp kontrollen. Sentralt i utvalgets arbeid står prinsippene om godt styresett og mottakeransvar og forholdet mellom disse.
- I praksis ser vi at det stilles krav om godt styresett, men at man fortsetter å gi penger selv om kravene ikke oppfylles. Et tydeligere sanksjonssystem med bedre kontroll og klarere kontrollmekanismer vil være nødvendig, mener Rønning og utvalget.
Han legger til at kriteriene for hva «godt styresett» er uklare og derfor bør defineres nærmere.
«I denne sammenhengen er det behov for en avklaring av hvilke kriterier for godt styresett som må oppfylles for at norske myndigheter skal anvende prinsippet om mottakeransvar», heter det i rapporten.
Utvalget mener at man må ha utstrakt landkunnskap for å praktisere mottakeransvar, og konkluderer at bistanden må konsentrere seg om færre land hvis man skal kunne tilegne seg denne kunnskapen.

Mangler debatt. Det er relativt sjeldent at utviklingspolitikken debatteres på en informativ og saklig måte i Norge. Dette fører til at mindretallet som er prinsipielt mot bistand får dominere den offentlige arenaen, mener utvalget, og tar til orde for at bistandsaktørene selv må bli flinkere til å selv ta initiativ til debatt, også på områder som er kompliserte og negative.
«Det kan synes som bistandsaktørene i de frivillige organisasjonene så vel som i Norad/UD lett tolker kritikk av norsk bistand/utviklingspolitikk som kritikk av den gode vilje og derfor avviser den. Det har ført til at utviklingspolitikken særlig fra UDs side har vært preget av for liten åpenhet», skriver utvalget og kommer med en klar anbefaling om at saksbehandlere «ikke bare tillates å svare på spørsmål, men oppfordres til å delta aktivt i debatten om utviklingspolitikken.»

Manglende tilbakemelding. Ifølge mandatet skulle utvalget bidra til å øke innsynet i og skape mer dialog om utviklingspolitikken, med sikte på ytterligere fornyelse og effektivisering. Det skulle også bidra til resultater, kvalitet, fornyelse, bedre innsyn og mer dialog om utviklingspolitikken. Utvalget mener selv mandatet var for vidt og at arbeidsformen, med to årlige møter, ikke var tilpasset mandatet.
- Etter hvert ble det klart at departementet ikke hadde oversikt over hva det ville få ut av virksomheten til et slikt utvalg. Departementet hadde manglende tilbakemeldinger på anbefalinger og innspill - selv der utvalget ble bedt om å komme med slike, som i forbindelse med budsjettprosessen. Dette bekrefter en del av det vi sier om evalueringer i rapporten, sier Helge Rønning.

Sluttrapporten kan leses her

UTVALGET
• Det offisielle navnet er regjeringens rådgivende utvalg for resultater i utviklingspolitikken
• Utvalget ble oppnevnt av Stoltenberg-regjeringen i oktober 2001 og avsluttet sitt arbeid på tampen av 2003. Utvalget satte sin egen agenda, og utarbeidet årlig rapporter fra sitt arbeid.
• Leder for utvalget var professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, Helge Rønning.