Selskapet Abyrint hjelper blant annet til med å styrke og utvikle myndighetenes lønnssystemer for offentlig ansatte. Illustrasjonsfoto: Ken Opprann
Selskapet Abyrint hjelper blant annet til med å styrke og utvikle myndighetenes lønnssystemer for offentlig ansatte. Illustrasjonsfoto: Ken Opprann

Norsk konsulentfirma tjener fett på oppdrag i sårbare stater

Det norske konsulentfirmaet Abyrint fortsetter å gå svært godt. Firmaets to eiere har i løpet av drøyt fire år tatt til sammen om lag 32 millioner kroner i utbytte. Overskuddet kommer i all hovedsak fra bistandsfinansierte oppdrag i en «sårbar stat». – God kvalitet er avgjørende, mener selskapet.

Publisert

– God kvalitet er avgjørende

Abyrints daglige leder som også er medeier i firmaet mener kvalitet i arbeidet de gjør er en viktig grunn til at Abyrint gjør det så godt.

– Da vi startet i 2013 sa vi ifra oss lukrative partnerskapskarrierer i internasjonale selskaper. Vi trodde på konseptet, men det var jo svært usikkert. Fra begynnelsen var vi bestemt på at om vi skulle ha en sjanse, så måtte vi levere bedre kvalitet enn disse, mer relevant, og mer konsistent. Vi hadde jo mye kunnskap om hvordan internasjonale rådgivningsselskaper fungerer, både styrker og svakheter. Med dette som ballast har vi bygget opp metodikk, systemer og kvalitetsrutiner som fungerer svært godt. Vi har bygget opp et formidabelt team som leverer håndverk i verdensklasse. Vi kan kun vinne på kvalitet, og det krever systematikk og dedikasjon. Vi har ikke tro på å bygge store volumer raskt med løst tilknyttete freelancere.

Hvordan er konkurransen i det markedet dere opererer i?

– De store internasjonale rådgivningsselskapene, advokatfirmaer og teknologiselskap er alle på arenaen. Vi er jo et lite firma i denne sammenhengen, men ser at vi velges der hvor klientene trenger høy kvalitet, stor tilpassing, og skreddersydde løsninger.

Har du forståelse for at noen kan reagere på at dere har så stor fortjeneste på oppdrag som i hovedsak er bistandsfinansierte?

– Alle klienter vurderer forhold mellom pris og kvalitet. Vår erfaring er at også offentlig sektor er svært kvalitetsbevisste der hvor det er nødvendig. Vi er hovedsakelig involvert der hvor det står mye på spill. Der hvor det skal investeres milliarder og hvor det er kritisk at design og gjennomføring er riktig. Det vil koste mangfoldig mye mer om man foretar de gale valgene.

Beslutninger må fattes på bakgrunn av analyser som er riktige og relevante, og gjennomføringen må være dedikert. Og i store kompliserte reformer vil det bli langt dyrere på sikt om man gjør det galt fra begynnelsen. Vi bruker også minimalt med ressurser på markedsføring og andre overheads.

Det er noen fordeler med å være små. Marginene er omtrent som andre firmaer av en viss kvalitet. Vi har også en åpen bokføring registrert i Norge, og skjuler ikke selskapets økonomi i indre selskaper eller andre konstruksjoner, slik som er vanlig i rådgivningsselskaper.

Abyrint

Norsk konsulentfirma etablert i 2013. Eies av en norsk og en kanadisk statsborger.

Ifølge eget regnskap: 8 ansatte i Norge.

Ifølge Linkedin-profil: 50-60-ansatte totalt.

Har spesialisert seg på å jobbe i sårbare stater, blant annet med å bistå myndighetene i å etablere kjernefunksjoner.

Konsulentfirmaet ble etablert i 2013 og har hovedkontor i Oslo. Ifølge egne nettsider spesialiserer Abyrint seg på å støtte myndighetene i sårbare stater.

Firmaet hjelper blant annet til med å styrke og utvikle myndighetenes «kjernefunksjoner», som for eksempel lønnssystemer for offentlig ansatte, ifølge nettsiden.

Bistandsaktuelt skrev i 2015 og 2016 om hvordan Abyrint hadde tjent svært godt på et konsulentoppdrag betalt av norske bistandspenger. Konsulentarbeidet var tilknyttet et bistandsprosjekt i et svært urolig afrikansk land, en «sårbar stat» hvor Norge har engasjert seg gjennom flere år.

Lønnsom UD-kontrakt

Abyrint, som eies av en nordmann og en kanadisk statsborger, hadde i løpet av 2014 og 2015 inntekter på drøyt 57 millioner kroner. Over 80 prosent av inntektene kom fra det norske bistandsbudsjettet.

De to eierne, som begge har omfattende erfaring både fra arbeid i konfliktområder og har jobbet for store internasjonale firmaer og internasjonale institusjoner, tok i løpet av to første driftsårene utbytte på rundt 14 millioner kroner.

I tillegg hadde den ene eieren og daglig leder tatt ut 2,1 millioner kroner i lønn, samt fakturert Abyrint for drøyt én million kroner på vegne av et annet firma han eier.

Utenriksdepartementet mente det var uproblematisk at Abyrint tjente så godt på kontraktene med Utenriksdepartementet da Bistandsaktuelt skrev om firmaets lukrative virksomhet i 2015. Da Bistandsaktuelt på nytt skrev om firmaets svært gode fortjeneste i 2016, etter ILPI-saken i VG, var UD imidlertid langt mer forsiktig i sin kommentar.

– Det er ikke uproblematisk når eierne av et selskap som hovedsakelig har sin omsetning fra norske bistandsmidler, henter ut så mye i utbytte. Vi vil fremover vurdere ytterligere tiltak både når det gjelder regelverk og praksis i forvaltningen av tilskuddsmidler for å sikre at vi bruker offentlige midler på best mulig måte, sa UDs pressetalsperson dengang.

32 millioner i utbytte

Kontrakten med UD ble avsluttet i 2015, men Abyrint fikk seg en ny stor oppdragsgiver; Verdensbanken. Derfor har firmaets arbeid i sårbare stater vært svært lønnsomt også i årene siden.

I 2016 og 2017 hadde Abyrint samlede inntekter på om lag 62 millioner kroner. De to eierne har i løpet av disse to årene tatt ut utbytte på litt under 18 millioner kroner.

Forholdet mellom omsetning og overskudd er svært positivt for de to eierne, og ville trolig vekke misunnelse i mange andre norske konsulentfirmaer. Totalt har Abyrints arbeid i sårbare stater resultert i inntekter på 119 millioner kroner siden 2013. Det norske konsulentfirmaet har hatt et samlet overskudd før skatt på nesten 48 millioner kroner.

De to eierne har tatt utbytte på totalt om lag 32 millioner kroner. Lønn til de to kommer i tillegg til utbytte.

Bistandsfinansiert fond

Abyrints inntekter i 2016 og 2017 har i all hovedsak kommet fra konsulentoppdrag for Verdensbanken i det samme afrikanske landet hvor firmaet jobbet på oppdrag fra UD. Dette er et land som det er svært krevende å arbeide i, blant annet med betydelige sikkerhetsutfordringer.

Bankens database viser at Abyrint i 2015 og 2016 fikk tre kontrakter med en maks-ramme på til sammen rundt 125 millioner kroner. Verdensbanken opplyser "av prinsipp" ikke hvor mye av kontraktssummen som er blitt utbetalt til Abyrint eller andre konsulentfirmaer.

Oppdragene var ifølge databasen finansiert av et fond som administreres av Verdensbanken og som har til formål å bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling i det urolige afrikanske landet. Fondet finansieres av bistandspenger fra Norge, Storbritannia og en rekke andre givere. Norge støttet fondet med rundt 210 millioner kroner i perioden 2015-2017. Norge planlegger å fortsette støtten til fondet i årene som kommer.

(Bistandsaktuelt bruker ikke personnavn eller navn på det aktuelle landet i denne saken. Årsaken er at det omtalte firmaet mener dette kan bidra til å øke risikoen for firmaets ansatte.)

– Uvanlig høy fortjeneste

Jens Claussen er en av Norges mest erfarne konsulenter. Han har tatt oppdrag i over 40 land for blant annet Verdensbanken, EU, Asiabanken, FN samt en rekke andre organisasjoner. Claussen, som er samfunnsøkonom, er nå partner i firmaet Think Global. Han understreker at han uttaler seg generelt og uten detaljkunnskap om Abyrint og hva slags kontrakter firmaet har med Verdensbanken og har hatt med norske myndigheter.

– Etter min mening er marginene til dette firmaet uvanlig høye. Etter hva jeg forstår har de overskudd med vesentlig del tatt ut som utbytte på om lag 30-40 prosent av omsetning – de fleste i samme bransje har mellom 0 og 10 prosent.

– Men hvordan er det mulig å ha så høy fortjeneste på oppdrag fra oppdrgasgivere som UD og Verdensbanken?

– Det er flere måter å få store profittmarginer på for denne type oppdrag dersom man har fastpris- kontrakt. Man kan for eksempel ha kontrakter der grunnlaget for kontrakten er et budsjett med høye rater for underkonsulenter + diverse risikotillegg som om de var internasjonale konsulenter, mens de faktisk betales betydelig mindre per dag som nasjonale konsulenter (folk på bakken i det aktuelle landet), sier Claussen.

Han fortsetter:

– Det er mange som prøver seg på dette: de budsjetterer med internasjonale rater som de får betalt for, men betaler mye lavere nasjonale rater til personene de har leid inn. En annen måte er at man budsjetterer og betales for langt mer enn det man leverer. Dog vil de fleste klienter på forhånd ha kunnskap om hva det faktisk koster og derfor ikke akseptere slike budsjetter som grunnlag for kontraktsverdi og/eller verifisere hva som er levert før man betaler.

Claussen påpeker at det ikke lar seg gjøre å ta ut så store overskudd hvis man får betaling basert på dokumenterte utgifter.

–I tilfelle kun dersom oppdragsgiver aksepterer at man fakturerer med uvanlig store kostnader for å administrere underleverandører, men det er det få oppdragsgivere meg bekjent som vil akseptere. Det virker dog underlig om man har vunnet fram i en anbudskonkurranse med budsjetter lang over faktiske kostnader om man har levert det kontrakten forutsetter. Men som sagt: jeg kjenner hverken Abyrint eller hva slags kontrakter og prosjekter de er engasjert i. De kan for eksempel ha oppnådd fastpris kontrakt i konkurranse med andre basert på budsjetter som var realistiske på anbudstidspunktet, men senere levert i henhold til kontrakt til langt lavere kostnad fordi situasjonen i landet der tjenestene skulle levers ble vesentlig endret og det derfor ble mye billigere å levere tjenestene, sier han.

Powered by Labrador CMS