Norge ble svindlet og lurt: Fikk tilbake drøyt 50 mill. kroner
Økonomiske misligheter har ført til at Norge de siste fem årene har fått tilbakebetalt rundt 50 millioner bistandskroner, viser tall fra Utenriksdepartementet. Underslag i lokale organisasjoner er en vanlig årsak.
«Det viktige er at vårt arbeid kan ha en forebyggende og avskrekkende effekt.»
I perioden 2011-15 er det til sammen dokumentert mislighold og svindel i 253 saker. I 179 saker fremmet departementet krav om tilbakebetaling.
Til sammen har Norge fått tilbake i underkant av 54 millioner kroner som følge av disse kravene. Over 99 prosent av totalsummen er knyttet til bistandsbudsjettet, mens enkelte småsaker er knyttet til andre av utenrikstjenestens arbeidsområder.
– Ofte er det utro tjenere hos lokale samarbeidspartnere i mottakerland som står bak. Det er ansatte som bevisst bryter regler for å berike seg selv, sier Utenriksdepartementets «korrups-jons-jeger»-sjef Nils Haugstveit.
Les mer: Slik unngår du å bli svindlet
132 saker
Teamet han leder, Sentral kontrollenhet, ferdigbehandlet i 2015 til sammen 132 saker. De fleste sakene var basert på innrapporteringer fra organisasjoner og ambassader. Noen få kom i form av tips fra «varslere».
I nøyaktig halvparten av sakene – totalt 66 saker – ble det påvist mislighold eller svindel. Den norske stat fikk tilbakebetalt drøyt 3,8 millioner kroner i fjor. Gjennomsnittet for de fem siste årene er i overkant av 10 millioner kroner.
Haugstveit er usikker på hvor stor andel av de økonomiske mislighetene som blir oppdaget og senere inndrevet gjennom kontrollordningen.
– Det sier seg selv at det vil være mørketall på dette området. Vi vet ikke egentlig om antall saker eller beløp sier noe om problemets virkelige størrelse. Det viktige er likevel at vårt arbeid kan ha en forebyggende og avskrekkende effekt, sier han.
Mange underslag
I 2015 krevde Utenriksdepartementet om tilbakebetaling av norsk statsstøtte ved 42 tilfeller.
Flere av kravene ble rettet til norske organisasjoner, etter at de selv rapporterte inn underslag hos lokale partnere i samarbeidsland. Underslagene var knyttet til bistandsprosjekter der organisasjonene har mottatt støtte fra Norad eller Utenriksdepartementet. De statlige organene krever at det er de norske organisasjonene som først må betale tilbake «misligholdet». Deretter må de eventuelt kreve penger tilbake fra sine partnere i fattige land.
Care Norge måtte tilbakebetale til sammen 514 000 kroner etter at deres egen internrevisjon oppdaget underslag hos tre ulike lokale partnere i Burundi. Redd Barna måtte tilbakebetale om lag 194 000 etter underslag hos en lokal partner i Etiopia. Det samme skjedde Utviklingsfondet, som måtte betale tilbake rundt 119 000 kroner etter et underslag i Guatemala.
Interne kontrollrutiner hos helseorganisasjonen NORWACS samarbeidspartner i Syria avdekket at en lokalansatt i Syria hadde begått underslag. Beløpet var rundt 79 000 kroner.
Også Redd Barna (Uganda), SOS-barnebyer (Zambia), Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (Zimbabwe), Atlas-alliansen/Norges Blindeforbund (Nepal), Digni (Uganda) og Flyktninghjelpen (Afghanistan) opplevde underslag hos lokale partnere i disse landene.
Mislighold av avtaler
Det er også avdekket at midler fra det norske bistandsbudsjettet er brukt på formål som ikke er i tråd med de avtalene som er inngått. Da kalles det mislighold av avtale.
Det opplevde blant andre misjonsparaplyen Digni og Kirkens Nødhjelp i sitt samarbeid med en indisk organisasjon. Den lutherske organisasjonen brukte rundt en million kroner på å kjøpe en leilighet i storbyen Kolkata – til sjefen i organisasjonen. Leiligheten ble betalt med penger som den indiske organisasjonen hadde fått fra åtte ulike bistandsorganisasjoner den samarbeidet med.
Blant annet brukte den indiske organisasjonen rundt 95 000 kroner fra Kirkens Nødhjelp. I tillegg tok den også 54 000 kroner fra den norske misjonens paraplyorganisasjon Digni, penger som ble gitt via Normisjon. Dette var penger de norske organisasjonene hadde fått fra bistandsbudsjettet via Norad. Ingen av dem ble orientert om leilighetskjøpet.
Les mer: Fikk norsk bistand, kjøpte leilighet til sjefen
– Kjøpet ble skjult i regnskapet som programkostnader brukt på flere av organisasjonens bistandsprosjekter, forteller Margrethe Volden som er seksjonsleder for Midtøsten og Asia i Kirkens Nødhjelp til Bistandsaktuelt.
Økende antall
Både antall nyinnmeldte saker og antall saker der misligheter ble dokumentert har økt jevnt i fem-årsperioden 2011-15, viser tall fra Sentral kontrollenhet.
Beløpene har variert sterkt i ulike år, ut fra størrelsen på enkeltsaker. Én enkeltsak, underslag fra utviklingsfondet for Nord-Uganda (se liste) som ble oppdaget i 2013, utgjør hele 43 prosent av totalbeløpet.
