– Dyre norske aktører og FN bør kuttes, støtt heller lokale krefter

Gjennom et langt yrkesliv har han forsket og reist særlig mye på Afrikas horn og i Tanzania. Det han har sett av større bistandsresultater eller bistandspåvirkning av nasjonal politikk i disse landene har ikke imponert ham. 

– Det er mange eksempler på at bistand undergraver lokal og nasjonal ansvarliggjøring i mottakerland. Samtidig er bistanden uten betydning for landets økonomiske utvikling, sier professoren.

Han mener det politiske Norge ser på bistand som avlat, samtidig som det er svært liten politisk interesse for å bidra til en mer ansvarlig pengebruk.

Tronvoll er andremann ut i Panoramas serie «Hva skal bort?» - om framtidas norske utviklingspolitikk.

1. Hva eller hvilke temaer bør norsk bistand gjøre mindre av?

Bistandens rasjonale er uforandret de siste 60 år, selv om verden er forskjellig. Stemmer fra det globale sør blir mer og mer systemkritiske, uten at dette påvirker våre standpunkter og holdninger i særlig grad. Bistandsaktørene avviser kritikk av forvaltingen med en hegemonisk normativ retorikk, derfor unnlater mange med god kjennskap til misbruk å uttale seg om problemfeltet, for å unngå å bli stemplet som «høyre-avviker» eller «egoistisk». 

Det politiske Norge ser på bistand som avlat, samtidig som det er svært liten politisk interesse for å bidra til en mer ansvarlig pengebruk. Det er mange eksempler på at bistand undergraver lokal og nasjonal ansvarliggjøring i mottakerland, og bistand har i dag ingen sporbar betydning for et lands økonomiske vekst eller ei.

Bistandspenger inn på konto medfører at regimer kan omdisponere nasjonale inntekts- og skattemidler til seg selv, eller til andre kontra-produktive tiltak, slik som krigføring eller undertrykkelse.

Klassisk «utviklingshjelp» som stat-til-stat-bistand og støtte til byråkratiske og dyre FN-organisasjoner som UNDP bør kuttes helt.

Jeg synes bistandsbudsjettet bør kuttes, først til 0,7 prosent - og deretter enda mer. Stortingsmeldingen bør signalisere en total utfasing av bistand. I første omgang bør stortingsmeldingen gi svar på når exit og nedleggelse av Norad er planlagt. 2050 kan kanskje være noe å sikte mot?

Kjetil Tronvoll

• Sosialantropolog og professor I fred og konfliktstudier ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner, Oslo Nye Høyskole. Prorektor for forskning samme sted.

• Tidligere professor i menneskerettigheter ved Senter for menneskerettigheter, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.

• Antropologisk feltarbeid i Eritrea, Etiopia og Zanzibar, kortere forskningsoppdrag i et dusin andre afrikanske land.

• Forsker på krig, politisk utvikling, fred- og forsoningsprosesser, autoritære regimer og valg,  samt menneskerettigheter. 

• Oppdrag som rådgiver innen samme tematikk for blant annet FN-systemet og US State Department, Foreign and Commonwealth Office og utenriksdepartementene i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. 

Dessuten: hva er delmålene som skal oppfylles og synliggjøre en exit av norsk bistand på landnivå?

2. Hva bør være Norges tre viktigste tematiske satsinger innen bistand?

Det trenger ikke være tre tematiske satsinger. Sats på humanitær bistand, herunder vaksiner for å redde barn i fattige land. Noe utdannings- og forskningsstøtte kan også være positivt.

Dessuten: Gi mer støtte til investeringer i privat sektor gjennom Norfund. Et samarbeid som kan bidra til økonomisk vekst og som begge parter har nytte av er mye mer bærekraftig på sikt enn dagens tungrodde bistand. 

3. Hvilke land/regioner bør Norge prioritere?

Ukraina og de europeiske nærområdene til Norge, samt Afrika.

4. Og hvilke land/regioner bør vi slutte å gi bistand til?

Store økonomier og vedvarende autoritære regimer. De sistnevnte er det dessverre for mange av til at alle kan nevnes her. 

Vi gir massiv støtte til regimer som beviselig har begått forbrytelser mot menneskeheten og muligens folkemord mot sin befolkning, uten at dette i det hele tatt har påvirket norsk bistandspolitikk til landene.

Etiopia er ett eksempel. som de siste ti årene har gjennomført verdens største krig i gjeldende tidsperiode, Tigray-krigen 2020-2022. Landet har flere opprørsgrupper, og hvor føderalregjeringen har brukt milliarder på krigsinnsats i eget land. Etiopia har blitt kritisert internasjonalt for forbrytelser mot menneskeheten og til og med folkemord. Det har skjedd uten at dette i det hele tatt har påvirket norsk bistand til landet, herunder støtten til godt styresett og demokratisering.

Det er en selvfølge at bistandspenger inn på konto medfører at Etiopias regjering kan omdisponere egne midler til krigføring istedenfor. På denne måten støtter Norge indirekte økonomisk opp om den voldsutøvelsen som skjer i landet. 

Her er det noen åpenbare spørsmål som en stortingsmelding bør besvare: Hvorfor fortsetter vi som ingenting har skjedd i store mottakerland som har hatt en negativ politisk og menneskerettslig utvikling de siste 10-15 årene? Hvor mye autokratisme er akseptabelt, før vi trekker oss ut? 

5. Hva med bistandskanaler Norge benytter? Er det aktører som bør få mindre eller kuttes helt ut?

Store deler av FN-systemet bør kuttes ut. Særlig den byråkratiske og ineffektive bistandsbabyen FNs utviklingsprogram (UNDP), som fikk hele 2,7 milliarder kroner i norsk bistand i fjor. Alle som har sett på nært hold hvordan UNDP jobber i autokratier og korrupte regimer, vil stille spørsmålstegn ved denne FN-organisasjonens eksistens. Ta Eritrea som eksempel, der UNDPs landsjefer (UN One-koordinatoren) har fått kritikk for å hvitvaske ryktet til et av verdens mest undertrykkende regimer.

Statsstøtten til norsk-baserte organisasjoners langsiktige bistandsarbeid bør også reduseres kraftig. De er altfor dyre i drift. Slik støtte kan være effektiv for utsatte befolkningsgrupper i mottakerland, men bør heller overføres direkte til sør-baserte organisasjoner.

6. Ukraina har de siste årene kapret en stadig større del av bistandsbudsjettet. Er det bra?

JA! Dette er det største humanitære krisen i Europa siden 2. verdenskrig. Vi bør hjelpe landet enda mer enn i dag. 

7. Bør flyktningutgifter i Norge finansieres over det vanlige utviklingsbudsjettet?

JA! Dette er fult ut akseptabelt og godkjent. 

8. Og hva med utgiftene til Norges internasjonale klima- og skogsatsing? 

Den bør strukturelt omlegges og reduseres, men fortsatt finasieres over bistandsbudsjettet. Jeg undrer meg likevel over hvorfor vi skal vi overføre miliarder til stater som har et mye bredere økonomisk grunnlag enn oss selv, slik som Brasil. 

9. Noe annet du ønsker å si om norsk bistand og utviklingspolitikk?

Jeg gjentar gjerne noen hovedpoenger – formulert som tre spørsmål til utenriksdepartementet og norske stortingspolitikere:

a) Hva er exit-planene for å avslutte den norske delen av bistandsepoken – både på landnivå og totalt?

b) Hvorfor skal vi - i tiår etter tiår, slik det har skjedd i en rekke land - fortsette å gi støtte «blindt» til land som ikke viser noen tegn til forbedret styresett eller økonomiforvaltning over flere tiår?

c) Hva er hensikten med at Norge lager landstrategier når det ikke påvirker prioriteringer?

Les mer i serien Prosjekt Vendepunkt: HVA SKAL BORT?

– Slutt med landbistand, sats på vaksiner og nødhjelp

Les mer om norsk utviklingspolitikk

• 

  Aukrust: – Det blir færre bistandsjobbar i Oslo

• 

  – Slutt med landbistand, sats på vaksiner og nødhjelp

• 

  Vi sier vi lytter til unge. Men gjør vi egentlig det?

• 

  Et vendepunkt eller en gjentakelse?

• 

  – De er leie-diplomater

• 

  Sløses det med norsk bistand?

• 

  Skal kapitalen nå de fattigste, må risikoen ned

• 

  Unge støtter fortsatt bistand – den tilliten må forvaltes bedre