FNs bærekraftsmål må følges opp
I september vil FNs generalforsamling vedta mål for bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene vil gjelde for alle land, men de vil ikke være juridisk bindende. Det er derfor spesielt viktig at det kommer på plass systemer med brei folkelig deltakelse for oppfølging og overvåking av resultater.
Forhandlingene har pågått i lang tid og det ligger an til at det blir enighet om 17 mål for bærekraftig utvikling som skal nås innen 2030. Det er også bred enighet om 169 delmål.
Undertegnede var nylig tilstede på et møte om oppfølgingsmekanismer for bærekraftsmålene. Møtet som samlet en rekke eksperter innen naturressurser, matproduksjon og politske prosesser, var arrangert av Institute for Advanced Sustainability Studies (Germany), Millennium Institute (USA) og Biovision (Sveits) i samarbeid med UNEP, UNCCD og IFAD.
Hovedhensikten med møtet var å bidra til å utvikle forslag til hva slags oppfølingsmekanisme og prosesser som bør komme på plass for bærekraftsmålene.
Et gjennomgående tema var hvordan en skal sikre at det blir reell aktiv deltakelse fra sivilt samfunn i prosessene og mekanismene for å følge opp bærekraftsmålene. Mange framhevet hvordan FNs komité for verdens matsikkerhet (CFS) fungerer med deltakelse fra sivilt samfunn og privat sektor, og hvordan deltakelsen er organisert. I denne komiteen deltar representanter for sivilt samfunn og privat sektor på lik linje med representanter for myndighetene i medlemslandene, bortsett fra at det kun er landenes myndigheter som har stemmerett.
Både sivilt samfunn og privat sektor har egne fora der sakene diskuteres og der talspersoner velges for hver enkelt sak som skal behandles i komiteen. Også erfaringene fra og arbeidsformene til Brasils departement for revisjon kan det være mye å lære av når oppfølgingsmekanismene for bærekraftsmålene skal utvikles. Brasils departement for landbruks- og miljøovervåking fungerer også som en politisk evalueringsenhet som legger stor vekt på aktiv deltakelse fra sivilt samfunn.
Viktige punkter for oppfølgingsmekanismer for bærekraftsmålene:
Hovedelementene for oppfølingsmekanismene for bærekraftsmålene som konferansen i New York samlet seg om var som følger:
- Det må være inkluderende prosesser med reell og aktiv deltakelse fra sivilt samfunn, med spesiell vekt på dem som direkte er berørt av de temaene som behandles. Nasjonale myndigheter må ta ansvaret for å lede prosessene og for å sikre aktiv deltakelse fra sivilt samfunn og privat sektor.
- Implementeringen av bærekraftsmålene må være løsningsorientert. Det er viktig å få fram hvordan målene kan nås. Løsninger i sentrum!
- Alle former for fakta og data, derunder tradisjonell folkelig kunnskap må gjøres tilgjengelig og brukes. Der det er mangler i kunnskaps- og datagrunnlag, må hullene tettes.
- Det må sikres informasjonsutveksling mellom ulike nivåer – lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt. Det må samtidig være tematiske vurderinger på tvers av disse nivåene. Rollen til High-Level Political Forum som skal dannes, blir viktig for å sikre dette.
- Det er viktig å se på tverrgående tema. En må komme seg ut av «siloene», og finne veier for å se ting i sammenheng.
- Oppfølgingen av bærekraftsmålene må knyttes sammen med andre prosesser, for eksempel finansiering for utvikling og klimaforhandlingene.
