FN roper varsku: «De nye målene vil ikke bli nådd»

Det var jubel i FNs korridorer for to år siden da resultatet var et faktum: Fattigdommen i verden ble halvert fra 1990 til 2015.

Å løfte de gjenværende fattige – til sammen 766 millioner mennesker – ut av ekstrem fattigdom blir derimot en vanskeligere oppgave. Denne gruppen mennesker, i hovedsak i Afrika og Sør-Asia, lever på under 1,90 dollar per dag. I tillegg kommer flere hundre millioner fattige som har litt mer penger å rutte med enn de aller fattigste.

FNs bærekraftsmål nummer én er å redusere andelen som lever i ekstrem fattigdom til 9 prosent innen 2020, og deretter til 3 prosent innen 2030. Magasinet The Economist skriver: «Det første av disse målene kan trolig nås. Det andre er utenfor rekkevidde».

Det dramatiske inntektsløftet som verden opplevde etter årtusenskiftet skyldtes i hovedsak framgang i de to befolkningsrike landene Kina og Indonesia. Men en rekke andre land har blitt hengende etter: Fire av fem mennesker i verden som lever på under 10 kroner dagen, bor i dag i to regioner; Afrika og Sør-Asia.

Dårlige nyheter

FN utga nylig sin rapport World Economic Prospects 2017. Det er ikke lystig lesing verken for FN-ansatte eller for verdens fattigste land. Veksten i brutto nasjonal produkt (BNP) vil trolig være på 4,7 prosent i år og 5,3 neste år. Men det holder ikke om målene skal nås.

For å oppnå bærekraftsmålene er det anslått at de minst utviklende landene må ha en gjennomsnittlig vekst på 7 prosent av BNP. Rapporten påpeker at med dagens vekstkurve, og uten en nedgang i inntektsulikheter, vil i gjennomsnitt 35 prosent av befolkningen i disse landene fortsatt leve i ekstrem fattigdom i 2030.

Brende: «Det er mulig»

Utenriksminister Børge Brende velger likevel å vektlegge mulighetene heller enn problemene i utviklingsarbeidet.

– Det er riktig at World Economic Prospect 2017 inneholder tall som er mindre positive enn vi hadde håpet. Men dersom alle land lever opp til det de har forpliktet seg til gjennom å slutte opp om bærekraftsmålene, er det mulig å utrydde fattigdom innen 2030, sier Brende til Bistandsaktuelt.

Han påpeker at bærekraftsmålene er universelle og forplikter alle FNs medlemsland.

– Målet om at fattigdom skal avskaffes innen 2030 er ambisiøst. Men det er viktig å huske at det ikke er første gangen vi har satt oss slike mål. Tusenårsmålet om å halvere andelen ekstremt fattige i verden innen 2015 var også ambisiøst, men ble nådd tre år før tiden, sier Brende.

Trenger store investeringer

«Selv med forbedringer i 2017 og 2018 vil ikke den nåværende vekstkurven føre til målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. De minst utviklede landene vil være langt unna målet», skriver forfatterne av en FN-rapport som oppsummerer oppfølgingen av det store utviklingstoppmøtet i Addis Abeba i 2015. Rapporten er nummer to av slike rapporter.

Forfatterne representerer en arbeidsgruppe for utviklingsfinansiering satt sammen av ulike FN-organisasjoner. Arbeidsgruppen mener at vanskeligere økonomiske tider i verden har gjort at de store investeringene som trengs for å nå fattigdomsmålene har uteblitt.

Direkte utenlandske investeringer i utviklingsland gikk ned fra rundt 431 milliarder dollar i 2015 til 209 milliarder dollar i 2016, ifølge FN. I tillegg har også internasjonal bistand til de fattigste landene gått litt ned, istedet for å øke. Og nylig truet USAs nye administrasjon med omfattende bistandskutt. Redusert bistand utgjør særlig en trussel for de fattigste landene, som har et lavt skattegrunnlag og er lite attraktive for investeringer.

I tett dialog med USA

Mens Verdensbanken er verdens største multilaterale bistandsgiver, er USA verdens største bilaterale – og en betydelig bidragsyter til Verdensbankens lånefond.

Verdensbankens president Jim Yong Kim sier at han har merket seg Trump-administrasjonens forslag til kutt i landets bistandsbudsjett, men han er avventende til det endelige resultatet:

– Prosessen med å komme fram til et endelig budsjett går fram og tilbake mellom Kongressen og administrasjonen. Siden de overtok, har vi jobbet veldig tett med Trump-administrasjonen. Blant annet har vi mottatt støtte som vil gjøre oss i stand til å lansere et fond for kvinnelige entreprenører, sier Kim til Bistandsaktuelt.

Samtidig understreker han at Verdensbanken «følger tett med på hva de endelige budsjett-tallene blir».

– Det må skapes jobber

– Vi ser et umiddelbart og sårt tiltrengt behov for investeringer i utviklingsland for å skape jobber og investere i mennesker, sier Kim til Bistandsaktuelt.

Verdensbankens sjef viser til faresignalene: Det anslås at automatisering vil avskaffe to tredeler av alle eksisterende jobber i utviklingsland.

Utfordringene for flere stater i Afrika er at både befolkningsveksten er svært høy og at fattigdommen er prekær.

Selv om den absolutte fattigdomsraten i Afrika er redusert med 13 prosent siden 1990, så gjør befolkningsveksten på 2,5 prosent at det nå bor flere fattige på kontinentet. Afrikas «ungdomsbefolkning» (de under 25 år) anslås å ville øke fra 230 millioner til 452 millioner mennesker i perioden fram til 2050, ifølge OECD.

Eksempelet Rwanda

Forskningsleder i Unicef, Laurence Chandy, viser til Rwanda, som av mange er blitt framhevet som en økonomisk og utviklingsmessig suksess i Afrika. Han sier til The Economist at selv om landet har en årlig vekst på fem prosent, og denne veksten blir jevnt fordelt i befolkningen, vil fortsatt 25 prosent av rwandere være ekstremt fattige om ti år, fordi «deres utgangspunkt er så elendig».

FN-rapporten gir følgende anbefalinger med sikte på at verden mer effektivt skal nå bærekraftsmålene:

• Øke forbruket blant de fattigste i verden.
• Øke tilgangen til helse og utdanning.
• Investere i infrastruktur.
• Utvide internasjonal utviklingshjelp.
• Mer finansiering av overgangen til ren energi.
• Møte utfordringene som massemigrasjon skaper.
• Etablere gode velferdssystemer.

Pådriverrolle

Norge har tatt på seg å være en internasjonal pådriver i arbeidet med bærekraftsmålene. Hensikten er å presse på for at alle land oppfyller sine løfter og forpliktelser. Statsminister Erna Solberg står selv i spissen for arbeidet, som en av to ledere for arbeidsgruppen UN Sustainable Development Goals Advocates.

Utenriksminister Brende vektlegger betydningen av en bred tilnærming til utviklingsfinansiering.

– Gjennom utenriks-, utviklings- og handelspolitikken arbeider vi for inkluderende økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. I utviklingsmeldingen prioriterer vi innsatsområder som er viktige for nettopp dette. Vi satser på utdanning, helse, jobbskaping, næringsutvikling og ren energi. Vi legger vekt på å støtte opp om nasjonal ressursmobilisering (økning av utviklingslandenes egne inntekter, red.anm.), og arbeider også for at bistanden i større grad skal utløse privat finansiering til utviklingsformål, sier Brende.

Han viser også til at norsk støtte til Verdensbanken og Norfund har som mål å utløse økt utviklingsfinansiering fra andre kilder.