Burde hatt bedre resultater

Elven Rhinen ble nylig oppdaget å være 90 kilometer kortere enn tidligere antatt. Antakeligvis har en skrivefeil ført til at to tall har byttet plass, slik at man har trodd at elven har vært 1320 i stedet for 1320 kilometer lang. Det gale tallet ble stående i femti år, helt til en årvåken biolog oppdaget feilen, skriver Aftenposten.

Det finnes flere Rhin-elver i den nordiske bistanden, tror avdelingsdirektør Knut Aarhus i den norske Riksrevisjonen. Bistanden har blitt kraftig trappet opp de siste årene, og utgjør nå 25,7 milliarder kroner. Så mange bistandskroner, fordelt på tusenvis av prosjekter i land norske myndigheter har begrenset kunnskap om, stiller store krav til dem som skal kontrollere om pengene blir brukt riktig.

- Har vi apparat til å kontrollere pengene på en god måte? Det er begrenset aksept for høye administrasjonskostnader i Norge. Det blir fort overskrifter hvis de stiger over fire-fem prosent. Men kanskje det kreves, hvis vi er interessert i god kvalitet på bistanden. Vi må mer ut i felt enn før, og forstå det kulturelt, teknisk og språklig. Vi må kunne stille de riktige spørsmålene på en måte som gir de sanne svarene, mente avdelingsdirektøren.

Moralsk berettigelse

Mandag samlet våpendragere fra de nordiske landenes riksrevisjoner seg på Litteraturhuset i Oslo for å diskutere sine erfaringer med å kontrollere og etterse bistanden. Et langt stykke å gå på veien mot et effektivt og fungerende regime for resultatstyring, men man har i det minste begynt å gå.
Møtet var en del av seminaret "Hva skjedde med den nordiske bistandsmodellen?" arrangert av Nordisk Råd og den utenrikspolitiske forskeren Asle Toje. (Den døde, svarer Tore Linné Eriksen i en kronikk i Dagbladet.)

Toje har markert seg som en ivrig tallsmann for et sterkere fokus på tall og resultatstyring innen bistanden. Tall og resultater er riksrevisjonene også glade i. Og de kunne være til dels krasse i sine beskrivelser av resultatevalueringen i bistanden.
- Snart 50 år med bistand burde ha ført til mer bestående resultater. Det er viktig at regnskapsevalueringen holder et tilstrekkelig høyt nivå for at utviklingspolitikken skal ha moralsk berettigelse i allmennhetens øye, mente effektivitetsrevisor Berndt Lindman fra den finsk riksrevisjonen.
En klar majoritet av finnene støtter bistandssamarbeidet. Samtidig har kritiske debatter ført til mer oppmerksomhet om hvilke resultater bistanden har å vise til.

Enkelthendelser, ikke systemfeil

- SIDA (Norads svenske motstykke)har et enormt apparat og mangler ikke ambisjoner, men resultatmålene er ikke tilstrekkelig operasjonalisert, forteller Gina Funnemark, lederen av granskningsenheten i svensk riksrevisjon.

De siste årene har hennes organisasjon refset SIDA for å ha utilstrekkelige kontrollrutiner og fatte avgjørelser om budsjettstøtte ut fra vage og uhåndgripelige vurderinger. Investeringsfondet Swedfund har fått på pukkelen for å være mest opptatt av den finansielle delen av sitt mandat, og gi det samfunnsmessige oppdraget en mer stemoderlig behandling. Og SIDA og regjeringen har fått kritikk for å gi Riksdagspolitikere et for rosenrødt bilde av ståa i bistanden.

- SIDA har tendert til å se funnene våre som enkelthendelser, ikke systemfeil. Den trenden har etterhvert blitt brutt, men det har vært motstand underveis, sa Funnemark, som mener bistandsforvaltere med fordel kunne gå mer systematisk til verks.
- Hvilke incitamenter finnes for å melde fra når man finner feil? Det gir jo masse merarbeide, og man risikerer attpåtil å få mindre penger.

Ting blir bedre

Knut Aarhus fra den norske Riksrevisjonen kunne i likhet med sin svenske kollega presentere en smørbrødliste av kritikkverdige forhold Riksrevisjonen har påpekt under sine undersøkelser de siste årene. Noen ord og uttrykk gikk igjen hos flere av revisorene: Vage målformuleringer. Lite treffende resultatindikatorer. Manglende systematikk. 
Samtidig opplever Aarhus at Norad og Utenriksdepartementet har "lagt seg i selen". Prosjekter blir evaluert mer systematisk enn tidligere. Ting blir bedre, mente avdelingsdirektøren.
- Det går på mål- og resultatstyring, mer systematisk rapportering og på grunnlaget for budsjettstøtte.
Jens Berthelsen, partner i danske Global Advice Network, fortalte på sin side om et tettere samarbeid mellom Danida (Norads danske motstykke) og dansk riksrevisjon, der det var lengre mellom kritikken enn i de andre nordiske landene.

- Det er trist at det ikke gis mer støtte til riksrevisjoner i motakerlandene. De er veldig effektive. Noen av de største skandalene i dansk bistand er avdekket av lokale riksrevisjoner, mente Berthelsen.