– Det ser illevarslende ut foreløpig. Kommer det ikke penger fra de rike landene på bordet til klimatilpasning i land i Sør, kan forhandlingene bryte sammen, mener rådgiver i Forum for utvikling og miljø, Arvid Solheim.
Utfallet av forhandlingene i Barcelona vil avgjøre om verdens statsledere stiller på klimatoppmøtet i København i desember eller ikke.
– Hvis ikke statsledere i EU, USA og Japan tror at det vil være mulig å komme fram til en akseptabel avtale i København, vil de heller ikke komme. Statsledere kommer for å delta i en suksess, ikke for å være med på et sammenbrudd, sier Solheim.
Han mener konkrete løfter om penger til tilpasningstiltak og om å betale merutgiftene ved å gå over fra for eksempel forurensende kullkraftverk til grønn energi, vil være avgjørende.
– Kommer ikke de rike landene med penger, vil det være et sterkt signal om at sluttforhandlingene i København ikke vil komme fram til en ny avtale. G77 ser på dette som industrilandenes «klimagjeld», sier Solheim.

Krever penger på bordet

Ifølge den ferske Verdensbankstudien «The Economics of Adaptation to Climate Change» (EACC) vil kostnadene til tilpasningstiltak som følge av klimaendringer utgjøre 75-100 milliarder dollar årlig fra 2010 til 2050.
– Hva G77, som representerer de fattigste landene, kan akseptere i forhandlingene, avhenger trolig av om det kommer penger på bordet, sier Solheim.
Han mener det er flere viktige spørsmål som kan velte forhandlingene, men at en reell vilje til å betale klimagjelden kanskje kan gjøre G77 mer villige til å akseptere kompromisser.
Bistandsaktuelt skrev i forrige utgave om hvordan ti afrikanske land har forlangt minst 67 milliarder dollar årlig til klimatilpasning for at en ny klimaavtale skal bli en realitet.
Solheim mener at det vil være viktig for G77 at de pengene som bevilges er nye, offentlige midler som kommer i tillegg til eksisterende bistand. Dessuten vil valg av kanal som pengene gis gjennom, være viktig. G77 er svært skeptiske til Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og Global Environmental Facility (GEF). Kondisjonalitetskrav i form av for eksempel privatisering og at G77-landene er dårlig representert i disse institusjonene er noe av bakgrunnen for skepsisen. Utviklingslandene vil i stedet ha en ny pengefordelingsmekanisme direkte underlagt klimakonvensjonen og i regi av FN.

Farlig å forlate Kyoto

Den innledende forhandlingsrunden i Bangkok endte uten konkrete løfter. Samtidig signaliserte USA, etter hvert med støtte fra EU, at de ønsket å gå bort fra Kyoto-protokollen og i stedet forhandle fram en helt ny avtale «som skal ta det beste fra Kyoto». Det amerikanske forslaget ble avvist av G77.
Også Solheim er skeptisk til å legge Kyoto-avtalen til side.
– Jeg mener at forslaget fra USA og EU er et veldig farlig forslag. En risikerer da å vanne ut de bestemmelsene som ligger i Kyoto, slik at en ikke lenger får klare utslippskutt for det enkelte land, men overlater til landene selv å bestemme hvor mye de vil kutte. En vil også kunne miste de mottiltakene som Kyoto-avtalen åpner for i form av straffetiltak overfor land som ikke følger Kyoto-avtalen, sier Solheim, som mener at Norge kunne ha uttrykt tydeligere støtte til Kyoto-avtalen.
– Her kunne Norge ha vært klarere, sier Solheim.
Han mener det er tvilsomt om de rike landene vil gå videre med i en fase 2 av Kyoto-protokollen som USA i klare ordelag sier at de ikke vil være med i. Solheim synes derfor at en «Kyoto Light-avtale» for de landene som ikke er med i Kyoto-avtalen, hovedsakelig USA, og kanskje til og med Kina, kunne være et alternativ, samtidig som Kyoto-forpliktelsene fortsetter som før for de som er medlemmer.
– Da vil USA trolig kunne gå langt i en avtaletekst i forhold til forpliktelser, samtidig som utslippskuttene bestemmes nasjonalt og ikke av en FN-konferanse, noe som er viktig for USA mener Solheim.

– Vi støtter Kyoto-avtalen, sier Miljøverndepartementet

– Norge har hele tiden forsvart Kyoto-avtalen, og vi gjør det fortsatt, sier kommunikasjonssjef i Miljøverndepartementet, Jon Berg, i en kommentar til Arvid Solheim kritikk om at norske myndigheter burde ha uttrykt tydeligere støtte til Kyoto-avtalen.
– Norge vil ha en Kyotoavtale med klare utslippsmål og kvotesystem. Men det er viktig å få også store land som USA med på en avtale, sier Berg.
Han viser til at Norge under forhandlingsmøtet i Bangkok la fram en skjerpet norsk målsetning om 40 prosent reduksjon i klimautlipp innen 2020 i forhold til 1990-nivå. Hensikten med det var å bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale der også de store utviklingslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser.
Norge bruker nesten 300 millioner kroner årlig til klimatilpasning.
– Denne satsingen vil bli oppskalert neste år, sier Berg, som ikke kan tallfeste hvor stor økningen vil bli.
Norge foreslår også internasjonal auksjonering av klimakvoter blant annet til inntekt for de fattige lands klimatilpasning, et tiltak som vil kunne innbringe 25-35 milliarder dollar årlig til klimatilpasning i fattige land.