
Halvering av ekstrem fattigdom
– Lærdommen fra tusenårsmålene kan bli et springbrett for videre utvikling, mener FNs generalsekretær Ban Ki-moon.
Mandag oppsummerte Ban Ki-moon den siste etappen av FNs tusenårsmål. FNs tusenårsmål har siden 2000 har vært en felles plattform for global utvikling, og Oslo ble arena for presentasjon av årets sluttrapport.
– Selv om vi ikke har greid å realisere alle målene, bør resultatene feires, sa Ban Ki-moon.
Generalsekretæren la fram rapporten sammen med statsminister Erna Solberg og Rwandas president Paul Kagame. Solberg og Kagame har i fellesskap ledet generalsekretærens Millenium Development Advocacy Group, en pådrivergruppe for å nå tusenårsmålene.
15 år med målrettet arbeid har bragt verden mange skritt videre, mener FN. Tusenårsmålene beskrives ubeskjedent som historiens mest vellykkede kampanje mot fattigdom.
Ekstrem fattigdom halvert
Antall mennesker som må leve på under 1,25 dollar om dagen er redusert fra 1,9 milliarder i 1990 til under det halve i dag. Ifølge rapporten er det i 2015 836 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom. 2015-tallene er riktignok basert på framskrivninger av eksisterende trender og er i noen grad usikre.
Som andel av verdens befolkning tilsvarer dette 36 prosent i 1990 og 12 prosent i dag.
Tusenårsmålet om halvering av ekstrem fattigdom var nådd allerede for fem år siden.
En stor del skyldes utviklingen i Kina, der andelen ekstremt fattige er redusert fra 61 prosent i 1990 til fire prosent (estimat) i 2015.
Mange framskritt
Det er også gjort store framskritt når det gjelder utdanning for barn og unge, i følge rapporten, som kan leses her.
På andre områder, som reduksjon av barnedødelighet, er målene ikke nådd.
Resultater referert i rapporten omfatter:
- Risiko for å dø av malaria mer enn halvert
- Store framskritt mot HIV og tuberkulose
- Mange flere har tilgang på godt drikkevann
- Andelen av bybefolkning i slumområder falt fra 46 prosent i 1990 til 30 prosent i 2014.
Krig og konflikt største hinder
Statsminister Erna Solberg pekte på at tusenårsmålene ikke bare er praktiske mål, men også har satt standarder for hvilken utvikling verdenssamfunnet ønsker seg. Ett eksempel er alle barns rett til å gå på skole.
Hun viste også til krig og konflikt som en viktig årsak til at verdenssamfunnet har kommet til kort på noen områder.
– Det har vist seg svært vanskelig å gjøre framskritt i områder påvirket av krig og konflikt, sa statsministeren.
I løpet av året skal verden vedta nye utviklingsmål for perioden etter 2015. Solberg mener at en lærdom fra tusenårsmålene er at de nye utviklingsmålene må gå på tvers av sektorer. De må dessuten være enkle å kommunisere.
President Paul Kagame sa at den positive erfaringen fra tusenårsmålene er at der det er politisk vilje, får man også positive resultater. Han understreket også at det er viktig at landene selv tar ansvar for egen utvikling, i samarbeid med verdenssamfunnet og med gjensidig respekt.
Klimatrussel
Økonomiprofessor Jeffrey Sachs er spesialrådgiver for FNs generalsekretær og har fulgt tusenårsmålene fra begynnelse til slutt. På videolink fra New York sa han at det er gjort enormt mye framskritt for verdens fattigste på de femten årene.
Samtidig advarte han mot at menneskeskapte klimaendringer representerer en stor trussel. Også Ban Ki-moon la stor vekt på behovet for å få en klimaenighet på toppmøtet i Paris i høst.