– Støtt opp om middelklassen

– Økonomisk vekst og utvikling har aldri startet med de aller fattigste, verken i Norge eller andre land, fastslår Solheim.
Han mener at bistands- og utviklingspolitikk i altfor liten grad har trukket lærdom av historien. Han viser blant annet til Kinas erfaringer: I dag er cirka 35 prosent av Kinas befolkning på et middelklassenivå, opp fra under én prosent i 1990.
Solheim siterer Kinas leder Deng Xiaoping som foretok en drastisk omlegging av den økonomiske og politiske kursen i gigantriket, blant annet under slagordet «Noen må bli rike først!».
– Det er viktig å ha et sterkt fokus på de fattige. Det er jo selve det moralske imperativ i utviklingspolitikken. Men vi må samtidig se på hvordan de fattige lettest kan komme opp på et høyere utviklingsnivå. Mennesker som bruker all sin tid og energi på å dekke basisbehov for seg og familien har ikke overskudd til å engasjere seg i politisk kamp. De trenger hjelp fra andre, sier SV-statsråden.

Alle til middelklassen!

Ifølge Solheim er selve målet med utviklingspolitikken at alle skal tilhøre middelklassen. Skal vi tro beregninger foretatt av analytikere i storbanken Goldman Sachs er verden på vei mot det målet – om enn langsomt. Den globale middelklassen teller i dag rundt 1,5 milliarder mennesker av en total befolkning i verden på 6,8 milliarder, og vokser med rundt 70 millioner mennesker i året. I hovedsak skyldes det den økonomiske utviklingen i to store land: Kina og India.
Utviklingsministeren viser til at afrikanske land er blant de som vil ha behov for en stor og rask økonomisk vekst i mange år framover for å komme opp på en anstendig levestandard.
– Jeg har nylig sett beregninger for Afrika anslå en vekst på 5 prosent de kommende årene. Med en befolkningsvekst på 2,5 prosent vil det likevel ta ufattelig lang tid før afrikanske befolkninger tar igjen folk i andre land.

Bærere av endring

Mot en slik bakgrunn mener Solheim at det må satses mer på å bistå de krefter i afrikanske land som kan være «bærere av endring».
– Erfaring, blant annet fra Asia, viser at en sterk middelklasse er helt sentralt i å bidra til næringsutvikling, jobbskaping og bærekraftig økonomisk vekst, den er viktig for å forankre en demokratisk utvikling og i å understøtte en politikk som vektlegger utdanning og kunnskap og det er også her miljøverdiene har en sterk forankring, sier han.
– Hva slags tiltak er det som skal til dersom norsk utviklingspolitikk i større grad skal støtte opp om disse «endringsagentene»?
– Næringsutvikling, private investeringer og sunn økonomisk styring er det viktigste for å skape en bred og bærekraftig vekst, men bistand kan bidra til å understøtte en slik utvikling. I norsk utviklingspolitikk har vi allerede et sterkt fokus på dette, og vi prøver å utnytte norske fortrinn blant annet på energiområdet. Vårt «Olje for utvikling»-program har et klart mål om å bidra til en god ressursforvaltning og en mer rettferdig fordeling i en rekke land. Vi prøver generelt å styrke svake statsapparater, samtidig ønsker vi også å bidra til å mobilisere mer ressurser og en bedre fordeling gjennom å sette fokus på systemer for skattlegging internasjonalt og i enkeltland. Dessuten har vi et mangeårig engasjement for å styrke brede folkelige bevegelser, for eksempel til fordel for kvinners rettigheter.
Utviklingsministeren viser til at han nylig besøkte Malawi og Mosambik der det var stor interesse for norsk kompetanse på energisiden: både innenfor vannkraft, solenergi, vindkraft og forbedringer av ledningsnett i energiforsyning.
– Fra norsk side har vi her særlige fortrinn og kan oppmuntre og bidra til mer private investeringer, samtidig som vi er med på å bygge opp kompetanse lokalt. Hvis man klarer å tiltrekke seg private investeringer, så kan jo effekten av bistand flerdobles, sier han.
– Du har en svært positiv vurdering av middelklassen som en progressiv kraft i samfunnsutviklingen. Men her finnes det jo også historiske unntak?
– Utvilsomt. Jeg maler nå med veldig bred pensel. Middelklassen støttet jo også ganske massivt opp om Hitler i Tyskland. Men i hovedsak har den spilt en annen og langt mer positiv rolle, som i Asia, fra India og østover. Også i land som ikke kan regnes som demokratiske har framveksten av en middelklasse bidratt til at autoritære stater har blitt mindre autoritære.