Vil ha investeringsfond for fattige land

I innstillingen som ble framlagt 29. mai, følger Utenrikskomiteen dermed opp Utviklingsutvalgets forslag om at Norge i løpet av fem år bør bygge opp et fond på ti milliarder kroner for investeringer i lavinntektsland. Høyre vil avvente behandlingen av Stortingsmelding nr. 20 i finanskomiteen 2. juni, som berører tilsvarende tema, før partiet eventuelt slutter seg til forslaget om opprettelsen av et investeringsfond.

Forvaltes av Norfund.

Utviklingsutvalget foreslo at et slikt fond bør forvaltes av Norfund, og at investeringene bør rettes mot de minst utviklede landene (MUL) og Afrika. I motsetning til Statens pensjonsfond - Utland, som investerer i selskaper notert på velfungerende og likvide børser, mener Stortingsopposisjonen at et nytt investeringsfond skal investere i ikke-børsnoterte selskaper gjennom såkalte Private Equity fond.
En samlet utenrikskomité legger i sin innstilling til den såkalte utviklingsmeldingen vekt på næringsutvikling som en viktig forutsetning for utvikling. Komiteen mener det er gode erfaringer med Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Norfund, sin virksomhet. Nå håper Stortinget på ytterligere investeringsiver i MUL-land i Afrika.
"Komiteen har også forventninger til at samarbeidet mellom staten og private aktører som Det norske mikrofinansinitiativ kan bidra til betydelige investeringer i mikrokredittaktiviteter i utviklingsland.

- Det er gledelig at en enstemmig utenrikskomité fremhever betydningen av investeringer i utviklingsland, sier administrerende direktør i Norfund, Kjell Roland.

Egen finansieringsordning for globale fellesgoder.

En samlet utenrikskomité mener regjeringen i Stortingsmelding nr 13 reiser en viktig problemstilling når den tar opp spørsmålet om finansiering av arbeidet for å sikre globale fellesgoder som et stabilt klima, bevaring av genetisk mangfold, ren luft, fred og sikkerhet, ny kunnskap og teknologi og internasjonal handel og stabilitet. Utenrikskomiteen slutter seg til regjeringens konklusjon om at dette er goder som har betydning for alle land, og som må sikres gjennom en global dugnad.
Stortingsflertallet sier derfor ja til regjeringens forslag om en egen finansieringsordning for globale fellesgoder. Ordningen skal komme i tillegg til kategorien utviklingsbistand (ODA). Komiteens flertall, med unntak av Fremskrittspartiet, mener at dette er en god idé "som bør utvikles nærmere". Et flertall i utenrikskomiteen ønsker at det allerede fra 2011 bør vurderes å opprette et eget programområde på statsbudsjettet, kalt "Finansiering av globale fellesgoder".
Frp er derimot i utgangspunktet skeptisk til et initiativ for finansiering av globale fellesgoder "i den grad dette vil medføre økte bistandsbudsjetter, mer byråkrati samt ha uintenderte og konkurransevridende effekter på internasjonal handel og turisme". Frp ønsker i stedet et eget fond for investeringer i Sør.

Mer til utdanning og landbruk.

I innstillingen mener utenrikskomiteen at andelen av norsk bistand som går til utdanningssektoren, må økes. Komiteen vil ha mer penger til grunnutdanning og videregående utdanning - inkludert mer yrkeskolerettede linjer. Den ber dessuten om at regjeringen "må prioritere tiltak som bidrar til å ivareta retten til utdanning i sårbare stater".

Med unntak av Fremskrittspartiet støtter utenrikskomiteens medlemmer regjeringens forslag om å øke landbruksbistanden. Flertallet ber derfor om en opptrapping, både bilateralt og multilateralt. De ønsker dessuten at regjeringen vurderer en egen forsikringsordning for småbønder som prøver ut nye plateslag på deler av jorda si, slik at de kan få en økonomisk kompensasjon ved eventuell avlingssvikt. "Dette vil kunne gi den trygghet mange som lever på små marginer trenger for å prøve nye veier", mener Stortingsflertallet. 

For lite samstemthet.

Den største svakheten ved Stortingsmelding 13 er etter Stortingsopposisjonens mening mangelen på konkrete tiltak på andre politikkområder enn bistand for at Norges samlede politikk skal bli mer samstemt. Utenrikskomiteen understreker at målet med meldingen nettopp var å lage et overordnet dokument som kunne gi Stortinget et utgangspunkt for å diskutere strategiske grep i utviklingspolitikken. Frp, Høyre, Krf og Venstre mener en mer helhetlig politikk som skal fremme utviklingspolitiske mål fordrer at innenriks- og utviklingspolitikken sees i sammenheng. Framfor å fremme konkrete innenrikspolitiske endringsforslag sier regjeringen i Stortingsmeldingen at "der det er nødvendig, vil konkrete verktøy for oppfølging utarbeides senere".
Dette er ikke Stortingsopposisjonen fornøyd med. Ved å utelate andre politikkområder enn utviklingspolitikken, mener opposisjonen at regjeringen har begrenset det politiske handlingsrommet som utenrikskomiteen i praksis har hatt til innstillingen.
Opposisjonen ser dette "som en generell svakhet ved meldingen, siden en helhetlig utviklingspolitikk nettopp krever tiltak på andre politikkområder".

Ja til målrettet og strategisk bistand.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim får derimot full oppslutning fra utenrikskomiteens medlemmer om at bistand bare er en del av utviklingspolitikken, og derfor må brukes mer målrettet og strategisk. Komiteens medlemmer "deler regjeringens intensjon om gjennom meldingen å sette fokus på utfordringer og rammevilkår som gjør kampen mot fattigdom mer krevende".

En tettere kobling mellom utviklings- og utenrikspolitkken får også full oppslutning fra utenrikskomiteens medlemmer.