– På tide og en god ting på sikt

Zambias president Hakainde Hichilema omtaler USAs beslutning om å kutte bistanden som «på høy tid». I et intervju med Financial Times sier han at nedskjæringene gir landet en sjanse til å stå på egne ben og skape økonomisk uavhengighet.

– Det tvinger oss til å vokse og gjøre det vi burde ha gjort for lenge siden, sier Hichilema under et besøk i London. Det er smertefullt nå. Det er et sjokk. Men på lengre sikt er det en god ting, sier han.

USA har lenge vært en av Zambias største givere, og sto i 2023 for nær en tredel av landets helsebudsjett. Mesteparten av midlene gikk til behandling av hiv/aids og mødrehelse.

Øker helsebudsjettene

Zambia har en befolkning på over 20 millioner og en økonomi sterkt preget av høy gjeld og avhengighet av råvareeksport. Over 70 prosent av innbyggerne lever på under tre dollar om dagen. Regjeringen har likevel økt helsebudsjettene med 13 prosent i budsjettet for 2026 – til 26,2 milliarder kwacha, tilsvarende 1,1 milliarder dollar. Det utgjør rundt 11 prosent av statsbudsjettet, fortsatt under det internasjonale målet på 15 prosent. Myndighetene har også økt bevilgningene til innkjøp av medisiner med 30 prosent og lovet strengere tiltak mot korrupsjon og tyveri i helsesektoren.

Frykter konsekvenser for folkehelsen

Mens Hichilema og flere andre afrikanske ledere ønsker mindre avhengighet av bistand, advarer både bistandsorganisasjoner og helseorganisasjoner mot alvorlige konsekvenser av de store og brå kuttene fra USA, Storbritannia og andre store giverland. 

En internasjonal studie i det anerkjente tidsskriftet The Lancet anslår at opptil 14 millioner mennesker kan dø innen 2030 som følge av de omfattende kuttene i amerikansk bistand gjennom USAID. 

Norge er blant landene som fortsatt støtter Zambia, men i langt mindre omfang enn tidligere. I 2024 utbetalte Norge 33,1 millioner kroner i øremerket bistand til landet, ifølge Norad. De siste ti årene har samlet norsk bistand til Zambia vært rundt én milliard kroner.

Økonomien på vei opp

Gruvesektoren er nøkkelen i Zambias økonomiske oppsving, ifølge president Hichilema. Etter at regjeringen i 2023 opphevet ekspropriasjonen av Konkola Copper Mines fra det indiske selskapet Vedanta – mot et løfte om én milliard dollar i investeringer – har nye kapitalstrømmer kommet til landet. Blant annet har De forente arabiske emirater investert 1,1 milliarder dollar i Mopani Copper Mines, mens kanadiske Barrick har satt av to milliarder til Lumwana-gruven. 

Zambia har også betalt ned 94 prosent av sin statsgjeld etter misligholdet i 2020, noe Hichilema kaller et «stort gjennombrudd». IMF anslår at økonomien vil vokse med seks prosent i år, opp fra fire prosent i fjor – til tross for tørke og energimangel.

Mellom stormaktene

Selv om presidenten ønsker mindre avhengighet av bistand, understreker han at internasjonalt samarbeid fortsatt er nødvendig. 

– Land kan ikke isolere seg fra hverandre, sier Hichilema. 

Han ber samtidig USA og Kina avslutte sin handelskonflikt. USA har nylig hevet tollsatsene på zambiske varer til 15 prosent, mens Kina har svart med nulltoll på alle varer fra Afrika.

 – Når vi er i Beijing, er vi ikke mot Washington. Når vi er i Washington, er vi ikke mot Beijing. Zambia er for lite til å bli fanget i stormaktenes krangler, sier Zambias president.