UNDP: Migrasjon fremmer utvikling

– Det er ingen grunn til å frykte migranter. Vi må innse at menneskelig mobilitet fremmer utvikling. For 20 år siden var jeg selv en migrant - en flyktning i politisk eksil, sier Geraldine Fraser-Moleketi, lederen for FNs utviklingsfonds (UNDP) demokratiarbeid. Hun var tidligere sentral i motstandskampen mot apartheid, og da Sør-Afrika fikk sin frihet ble var hun statsråd i flere år.
Tidligere i måneden var hun i Oslo for å presentere årets Human Development Report. Den samme uken som Fraser-Moleketi besøkte Norge varslet den rødgrønne regjeringen ytterligere innstramninger i norsk innvandringspolitikk.
Forfatteren bak FN-rapporten tar et oppgjør med politisk trangsynthet og fordommer om fremmedarbeidere. Samtidig understreker de at det er de store økonomiske ulikhetene i verden som tvinger folk til å flytte på seg.

Flest i sør

Faktum er at de fleste som flytter på seg i verden ikke flytter fra et fattig land til et rikt. De fleste av verdens rundt 200 millioner internasjonale migranter flytter fra ett utviklingsland til et annet. Eller de flytter mellom industriland. Men de fleste som forlater sine hjem for å finne et bedre liv, flytter til et annet sted i sitt eget land. 740 millioner mennesker er såkalte interne migranter. Det er kun 70 millioner mennesker som har flyttet fra et utviklingsland til et industriland.

Positivt bidrag

Rapporten understreker at «de fleste migranter... høster fordeler i form av høyere inntekt, bedre tilgang til utdanning og helsetilbud samt lysere fremtidsutsikter for sine barn».
I tillegg til at situasjonen til den som flytter og vedkommendes familie ofte forbedres, bidrar migrantene til økonomisk utvikling på stedet de flytter til. Forfatterne av rapporten slår nemlig fast at migranter bidrar til økt økonomisk produksjon, mer innovasjon og andre positive ringvirkninger der de kommer – uten større kostnader for de fastboende.

Mye mer enn bistand

I 2008 sendte migranter om lag 308 milliarder dollar hjem til utviklingsland. Det var nesten tre ganger så mye som verdens samlede bistand det samme året. Men de økonomiske nedgangstidene rammer migrantene spesielt hardt. FN anslår at overføringene i år vil falle til 293 milliarder dollar.
Rapporten understreker at migrasjon ikke er et alternativ til nasjonal utvikling, men et bidrag til den globale bekjempelsen av fattigdom. Til tross for dette er det blitt stadig vanskeligere for mennesker å flytte på seg. Det er i verden i dag mye lettere for varer å krysse grenser enn det er for mennesker.

Tiltak

UNDP anbefaler verdens regjeringer å gjøre en rekke ulike grep for å gjøre migrasjon lettere. Blant tiltakene som FN-organisasjonen anbefaler er:
• Å utvide ordninger for å lette utpreget sesongarbeid innen jordbruk og reiseliv. Både myndigheter, fagbevegelsen og arbeidsgiversiden bør involveres.
• Å øke antall visa for lavt kvalifisert arbeidskraft og at dette styres av etterspørselen lokalt.
• At migranters rettigheter må sikres.
• I ett av ti land koster et pass mer enn 10 prosent av en gjennomsnittlig inntekt. I tillegg kommer ofte visaavgifter. UNDP mener myndighetene bør redusere disse kostnadene. Det er en menneskerett å bo der man selv vil.
• Arbeid mot diskriminering og god nok språkopplæring for migranter er viktig.
 

Norge på topp

I rapporten finnes også den kjente listen over land rangert i forhold til FNs menneskelig utviklingsindeks, som rangerer etter helse, tilgang til kunnskap og levestandard. Norge topper denne lista, for andre år på rad. De siste ni årene har Norge vært nummer 1 sju ganger og har to «andreplasser»
– Norge har en forventet levealder på 80 år, mens den er 50 år i Niger. Det at Norge topper listen gjør at dere har et spesielt ansvar for å velge en langsiktig og modig utviklingspolitikk som tar høyde for migrasjon, sier UNDP-leder Fraser-Moleketi.