Seth Berkley, leder for Vaksinealliansen Gavi, advarer mot at rike lands reaksjon på omikron-varianten av koronaviruset kan føre til at vaksinegapet mellom rike og fattige land igjen øker. Bildet er tatt i forbindelse med et intervju Berkley gjorde med nyhetsbyrået AP tidligere denne uka. Foto: Salvatore Di Nolfi / AP / NTB

Vaksine-sjef: Omikron kan gi mer urettferdig vaksinefordeling

Omikron-varianten av koronaviruset kan gi ny hamstring av vaksiner i rike land og svekke tilgangen på vaksiner i lav- og mellominntektsland, advarer Seth Berkley, leder for Vaksinealliansen Gavi. Norge deler bekymringen.

Publisert

Tilgangen på vaksiner i den fattigste delen av verden er i ferd med å øke kraftig. Leveransene av vaksinedoser gjennom det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax, som administreres av Gavi, var i begynnelsen av desember nådd 610 millioner doser.

Økt produksjonskapasitet hos vestlige produsenter, leveranser fra India og Kina og donering av overskuddsdoser fra rike land kan være i ferd med å endre bildet av vaksinemangel i lavinntektsland og de minst velstående mellominntektslandene.

På tampen av et år preget av et stort vaksinegap mellom fattig og rik har det ligget an til økt tilførsel av vaksiner til land som bare hittil under pandemien har vært sulteforet på begrensede leveranser.

Omikron-varianten kan imidlertid bli en ny snublestein for mer rettferdig fordeling. Flere land vurderer nå å holde tilbake planlagte donasjoner til Covax, ifølge Gavi-sjef Seth Berkley. Han viser til at en rekke land nå framskynder en tredje vaksinedose som umiddelbart tiltak mot spredningen av den nye varianten.

Frykter at land vil nøle med å gi

- Vi begynner også å se giverland som ikke vil gi bort vaksinedosene sine så raskt som de ellers ville på grunn av usikkerheten om hvor vi står nå, sier Berkley i et intervju med nyhetsbyrået Associated Press.

Det kan være kritisk for Covax, som i økende grad har blitt avhengig av frivillige donasjoner av vaksinedoser fra rike land. Dette er doser som landene ikke selv trenger. Løfter om slike donasjoner har i høst kommet som et viktig tilskudd til avtalene om leveranser som Covax selv inngår direkte med vaksineprodusenter.

Berkley sier ikke noe om hvilke land det er nå som nå nøler med å gi bort vaksiner.

Norges globale helseambassadør John-Arne Røttingen, som sitter i styret for Gavi, skriver i en epost til Bistandsaktuelt at han deler Berkleys bekymring.

- Omikron-varianten har medført økt behov for en tredje dose til større deler av befolkningen ut fra den kunnskapen vi har så langt. Det kan resultere i at land får økte nasjonale behov, og dermed at de vil viderefordele færre doser i en periode. Det vil være uheldig for utviklingslandene, ifølge Røttingen.

20 prosent er levert

G7-landene, med USA i spissen, har lovet å gi bort 1,6 milliarder vaksinedoser. I en rapport fra COVID Global Accountability Platform, publisert i forrige måned, heter det at bare 20 prosent av disse dosene så langt er levert. USA har gitt de fleste av disse.

COVID Global Accountability Platform er et samarbeid mellom amerikanske Duke University og partnere.

Dagens gap i vaksinedekning mellom rike og fattige land er først og fremst et resultat av kontrakter som ble inngått mellom enkeltland og vaksineprodusenter tidlig under pandemien. I mange tilfeller ble avtalene inngått før vaksinene i det hele tatt var utviklet eller godkjent.

Gavi-sjef Seth Berkley advarer nå om at historien kan gjenta seg. Usikkerheten for 2022 knytter seg til omfanget av spredningen av omikron, om den må møtes med helt nye versjoner av vaksinene, og om rike land vil ta all plass først i køen for å sikre seg disse.

Berkley sier at han er bekymret for at en urettferdig fordeling av tilgang på vaksiner mellom rike og fattige land vil gjenta seg, og at «rike land nok en gang vil hamstre disse vaksinene, slik vi så i begynnelsen av pandemien».

Stor usikkerhet om nye vaksiner trengs

En talsperson for Gavi sier i en epost til Bistandsaktuelt at Covax er i gang med å lete etter alternative leveranser for vaksiner for 2020, og at håpet er at verden nå er enige om at det trengs en felles global løsning for å stoppe pandemien en gang for alle.

Det er mye som fortsatt er ukjent når det gjelder spredning og sykdomsbilde med den nye virusvarianten, som først ble påvist i Sør-Afrika. Helseambassadør John-Arne Røttingen peker på at ulike scenarioer er mulige.

- Det er for tidlig å vurdere om og når det er behov for slike justerte vaksiner, og om dette blir nødvendig er det viktig å se hvordan vi kan sikre de fattigste landene tidligere tilgang enn i første runde av vaksinering, sier Røttingen.

Når ikke målet om 40 prosent

WHOs mål om at alle verdens land skulle ha en vaksinedekning på 40 prosent innen utgangen av 2021 blir ikke nådd. Ifølge rapporten fra Duke University og samarbeidspartnere lå det i november an til å mangle 650 millioner vaksinedoser på å nå målet, basert på planlagte leveranser.

Hele 82 land lå da ikke an til å nå målet om at 40 prosent av befolkningen skal være fullvaksinert innen årsskiftet, ifølge rapporten.

Disse 82 landene ligger i Latin-Amerika, Europa og ulike deler av Asia. Men flertallet ligger i Afrika, der Marokko og Tunisia er blant få eksempler på land som har nådd 40 prosent vaksinedekning.

Røttingen peker på at lav- og mellominntektsland har ligget på etterskudd under hele pandemien. Han sier at hovedårsaken til at målet ikke nås er mangelen på vaksinedoser gjennom store deler av året som har gått.

- Det er helt klart at vi ikke når det målet. Hovedårsaken er manglende tilgang på vaksiner. Det har vært mangel på vaksiner de siste ni måneder, sier Røttingen.

Flaskehalser blir et økende problem

I tillegg til mangel på vaksinedoser er også lav kapasitet til å distribuere vaksiner, samt vaksineskepsis i befolkningen faktorer som har betydning for manglende vaksinedekning i mange lav- og mellominntektsland.

Det vakte stor oppmerksomhet da Sør-Afrika i forrige måned varslet at landet har nok vaksiner på lager, og ikke trenger nye leveranser før neste år. Røttingen mener Sør-Afrika er blant unntakene, og at hovedutfordringen fortsatt er mangel på vaksiner.

Samtidig sier at han mangel på kapasitet til å distribuere vaksinene, og vaksineskepsis, vil få økende betydning i mange land i månedene som kommer.

- Vet vi i dag nok om hvilke land som opplever flaksehalser i distribusjon av vaksiner, og hva disse består i?

- Det ansvaret ligger på WHO og Unicef. Men vi har inntrykk av at de har god oversikt og følger dette tett gjennom sine landkontorer, sier Røttingen.

Han sier at Unicef og WHO nå oppretter et felles sekretariat for å samkjøre innsatsen med å styrke landenes kapasitet til å ta vaksiner ut til befolkningen.

Powered by Labrador CMS