Nicolai Tangen leder Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet.

Meninger:

Oljefondet må styres av Tangen, ikke av våre meninger

Oljefondet gjør komplekse investeringer og leverer solide resultater. Likevel får fondssjef Nicolai Tangen sjelden ros, bare kritikk fra folk uten økonomisk innsikt.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Nicolai Tangen og folkene hans som administrerer Oljefondet, har det ikke lett. Mange mener mye om investeringene.

Meningene handler oftest om hva Nicolai Tangen ikke skal gjøre med oljepengene våre. Jeg har til gode å se noen gi Tangen skryt for gode investeringer.

Sist ute er Diego Alexander Foss, Tale Hungnes, Gina Ekholt, Thea Birgitte Erfjord, Ragnhild Bergli og Joakim Enrique Carli i seks norske utviklingsorganisasjoner. De har sammen skrevet et innlegg i Panorama, også gjengitt av ABC Nyheter.

Denne gangen er det investeringene i Israel som er under lupen. De har alle imponerende titler, men det de skriver om Oljefondet er for smalt og for lite gjennomtenkt.

Å administrere så mye penger er en formidabel oppgave, der mange hensyn skal tas. Jeg er nødt til å stole på Tangen, og han har vist at han kan sine ting ved å bygge opp sitt eget pensjonsfond.

Skal jeg nevne flere eksempler? Eller lar jeg Nicolai Tangen og folkene hans forvalte pengene våre best i fred? Det er jo en umulig oppgave å gjøre alle tilfreds likevel.

Vi kan ikke ta hensyn til alles meninger

Selvsagt er det ille det som skjer i det som er eller «var» Gaza. Men dersom Nicolai Tangen skal ta hensyn til alle meningene det norske folket har, da har han et stort problem.

For noen mener vi ikke skal være investert i Coca-Cola, fordi det forderver ungdommen vår. Marlboro-mannen er nå passé, men mange ville nok ikke støttet at Oljefondet hadde aksjer i tobakk. Kull er nevnt i debattinnlegget til organisasjonene.

Hva med alle firmaene, norske og utenlandske, som har flyttet produksjonen sin til lavkostland i Asia, der arbeiderne i noen tilfeller nærmest lever som slaver? Og skal vi holde oss borte fra alle land vi ikke liker, eller som gjør ting vi ikke liker, da snevrer det seg kraftig inn. Noen mener vel vi bør holde oss borte fra atomkraft, andre fra sukker og genmodifisert mat. Skipsfarten forurenser mye, og noen hevder at også den utnytter folk.

For ikke å snakke om bilene. Elon Musk har en visjon om å sende folk til Mars. Han prøver og feiler med rakettene sine. Én enkelt oppskyting med en SpaceX Falcon 9-rakett kan slippe ut like mye CO₂ som 395 Atlanterhavsflygninger, og dessuten frigjøre vanndamp som bidrar til nedbrytning av ozonlaget. 

Milliardærvennene hans tar egotripper ut i atmosfæren. Hvorfor ikke heller bruke disse milliardene på å prøve å redde den kloden vi allerede har?

USA kriger veldig mye. Det burde vi ikke like.

Jeg kunne sikkert laget denne listen ganske mye lenger med flere land, prosjekter og varer som noen ikke vil at Oljefondet skal investere i. Men jeg tror jeg har fått fram poenget.

Gå etter våpnene, ikke oljen

Norge er blant verdens største eksportører av både olje og våpen per innbygger. Verden trenger likevel oljen vi eksporterer, men ikke våpnene. Men de er begge med i grunnlaget for vår velstand.

I det nevnte debattinnlegget er det Israel de går etter. For det er i nyhetsbildet akkurat nå. Hva med andre konfliktområder? 

Hva med Sør-Sudan, som ligger mitt hjerte nærmest? Hva har Norge gjort i Sør-Sudan opp gjennom årene? Hvis vi teller drepte og menneskelige lidelser, er forholdene der over tid minst like alvorlige som i Gaza – om ikke verre. Ikke gjennom så mange tiår som palestinerne, riktignok, men lenge nok. I 40 år har opprørere jaget sitt eget folk rundt i landet. I 40 år har verdenssamfunnet flydd inn mat til dem, ikke fordi tørke har gjort det umulig å dyrke jorden, men fordi de alltid har vært på flukt. Og det er ikke noe som tyder på at dette avtar. 

FNs rapporter er dystre. Sør-Sudans ledere har underslått flere milliarder enn matsendingene koster. Verdenssamfunnet holder altså folket i live mens lederne stikker landets hardt tiltrengte penger i egne lommer. Og folket har ikke hatt noen framgang i disse 40 årene.

Skal jeg nevne flere eksempler? Eller lar jeg Nicolai Tangen og folkene hans forvalte pengene våre best i fred? Det er jo en umulig oppgave å gjøre alle tilfreds likevel. Deres overordnede mål er maksimal avkastning. Etikkrådet skal etterse at dette blir gjort på en forsvarlig måte. La oss stole på at de gjør jobben sin på best mulig måte.

 

Powered by Labrador CMS