Valg-spenning i Mosambik
MANHICA (b-a): Få dager før Mosambik går til valg diskuteres det fortsatt om valgobservatører skal slippe til i den nasjonale opptellingen av stemmer. De to hovedaktørene – Frelimo og Renamo – ligger temmelig likt i sluttspurten. Fra flere hold frykter man valgfusk.
Det har meldt seg åtte kandidater til presidentvalget, men det er to kandidater kampen vil stå mellom: Armando Guebuza fra regjeringspartiet Frelimo og Alfonso Dhlakama fra Renamo. En kandidat til kan bidra til at valget vipper i den ene eller andre retningen. Det er Paul Domingos som tidligere rangerte som nummer to i Renamo. Etter at han ble sparket ut av partiet i 2000, stiftet han sitt eget parti - Party for Peace, Democracy and Development (PPD).
Uten betydning? EUs valgobservatører har en sentral rolle i dette valget. De har fortsatt ikke fått gjennomslag for kravet om å kunne være til stede med valgobservatører på alle nivåer - også under den nasjonale opptellingen.
Fra Frelimo-hold - som er de som motsetter seg slik deltakelse - hevdes det at det uansett dreier seg om få stemmer, som ikke har noen betydning for utfallet av valget. I 1999 ble imidlertid 500 000 stemmesedler sendt til denne nasjonale opptellingen, og bare én av fire
ble godkjent. Det offisielle valgresultatet var 52,3 prosent til Frelimo og 47,7 prosent til Renamo. Samme år ble samtlige stemmer fra 7 prosent av valglokalene kjent ugyldige fordi de skulle inneholde diverse feil.
Ute i de lokale valglokalene vil observatørene slippe til.
I nyhetsbrevet Mozambique Political Process Bulletin - som regelmessig sender oppdatert informasjon om valget - stilles spørsmålet om hva som skjer hvis mindre enn 2 prosent av stemmene skiller presidentkandidatene. Det spekuleres mye i måter man kan drive manipulering og juks. Resultatene fra hvert enkelt valglokale blir ikke offentliggjort så det er ikke mulig å sjekke det resultatet valgsekretariatet går ut med og tall fra hvert enkelt stemmelokale. Det spekuleres også mye i data-juks.
Stor spenning. Det er ikke bare tilreisende valgobservatører og velgere som er opptatt av at valget skal gå skikkelig for seg. I lokalene til paraplyorganisasjonen The Electoral Observatory er det stor travelhet.
Organisasjonens leder Dnis Matsolo tror at både valgkampen og valget vil bli spennende.
- Jeg håper spenningen vil virke mobiliserende på velgerne, men slår det ut i vold er det ikke bra. Vi er opptatt av å finne fredelige veier til demokratiet, sier han.
Matsolo forteller at dette er en viktig grunn til ar paraplyorganisasjonen så dagens lys. For mange velgere har ingen tillit til valgapparatet. De mener det arbeider for Frelimo - det sittende regjeringsparti.
Motvekt. Organisasjonen til Matsolo vil prøve å bli en motvekt til dette. - Vi skal observere valget gjennom velgernes øyne. Vi vil se hva som skjer og rapportere. Rapportene våre vil vi publisere, sier han.
De har nå trent opp 33 ledere, 10 koordinatorer og 11 rådgivere i organisasjonen. Disse skal sørge for at de foreløpig 1000 observatørene som er knyttet til organisasjonen får den nødvendige opplæring i valglov og prosedyrer. De vil følge med før valget, vil være overalt der de rekker det på valgdagene og følge med på hva som skjer med stemmene etterpå.
Journalist-opplæring. Alfredo Libombo fra Media Institute of Southern Africa (Misa) er opptatt av pressens rolle under valgkampen. Han forteller til Bistandsaktuelt at de forsøker å arrangere seminarer for journalister som skal dekke valget. Instituttet har også laget en Code of Electoral Coverage som er «kjøreregler» i valgdekning for journalister.
- Vi føler at mange mangler kunnskap om hva et valg egentlig er, at de ikke klarer å dekke det fra flere vinkler og at de lar seg influere av partiene, sier han.
Skjenkes fulle. Libombo kjenner godt påstandene om at partier og politikere gir journalister penger eller gaver for å få dekket en sak.
- Dette er et stort problem. Jeg vet ikke om jeg skal kalle det korrupsjon, men det er i alle fall manipulering. Det kan vel også hende at journalister skjenkes fulle for å unngå en kjedelig historie fra å komme ut, sier han.
Libombo understreker samtidig at alt er ikke galt:
- Stadig flere journalister blir bevisste på dette, sier han.