Vannhyasintene kommer!

Det er ikke enkelt å vurdere kriser opp mot hverandre på et kontinent som både har aids-epidemi, vedvarende fattigdom og innimellom flom og andre naturkatastrofer. Hadde vannhyasintene fått fotfeste i europeiske og amerikanske innsjøer hadde katastrofealarmen gått for lengst. Men hos oss må en ny katastrofe stille seg i køen av mange andre.
Jeg reiser stadig ned til den vakre Lake Malawi, en av de viktigste naturgitte forutsetningene for liv og utvikling i Malawi. Jeg ser forandringene fra måned til måned. Vannhyasintene sprer seg med enorm fart, i denne sjøen som i de andre store innsjøene i den afrikanske Rift Valley. I begynnelsen ser vannplantene ganske pene ut der de sprer seg langs strender og i elveløp. Av og til blomstrer de også. Men det blir raskt for mye av det gode. De enorme beltene av vannhyasinter bringer nemlig med seg store hauger av død plankton som utvikler giftige gasser (hydrogensulfitt). Denne gassen dreper fisk og annet liv i sjøene uten skånsel. Forskere regner med at 33 tonn fisk dør hver dag i Lake Malawi.

Et eget SADC-program for bekjemping av vannhyasintene viser til en rekke laboratorieundersøkelser som sier at lavt oksygeninnhold i vannet sammen med de giftige planktongassene gir en nær eksplosiv fiskedød. Forskningen kan ennå ikke si noe om giften er skadelig for mennesker. Det er imidlertid klart at mennesker som spiser forgiftet fisk kan få alvorlig diaré. Dette er spesielt truende for små barn.
Det er ikke bare de giftige gassene under vann som skaper problemer. Det grønne teppet av vannhyasinter gjør også at de lokale fiskerne ikke klarer å få satt ut garnene sine eller drevet andre former for tradisjonelt fiske. Vegetasjonen gir også perfekte gjemmesteder for krokodiller, og er et utmerket klekkested for parasitter som kan gi sykdommer som malaria, kolera og bilharzia.
Det er lett å forstå hvilke farer som truer befolkningen langs Lake Malawi. De lever av fiske, både for salg og egen ernæring. I generasjon etter generasjon har beboerne langs sjøen høstet av det rike fisket. Neste ingen er blitt rike, men ved hjelp av hardt arbeid har de forsørget en familie. Nå trues livsgrunnlaget for tusenvis av mennesker på grunn av en vannplante som ingen klarer å kontrollere.
For oss som besøker innsjøen jevnlig er det skremmende å legge merke til hvor raskt den biologiske balansen forskyves og etter hvert ødelegges. Lake Malawi har virket så stor og usårbar, men nå gror den over med voldsom hastighet.

Hva kan så gjøres for å snu utviklingen? Kan skrekkplanten i det hele tatt bekjempes? Hovedproblemer er at en så sterk og seiglivet plante neppe kan drepes med gift uten at det meste av annet liv i sjøen også går dukken. Dermed står vi igjen med enkle mekaniske eller manuelle løsninger som går ut på at hyasintplanten må fjernes fra sjøene ved hjelp av menneskelig makt. Det er vanligvis ikke så vanskelig å få plantene opp av sjøen. Men det skal bare noen få planter til for å fylle en uthulet trekano til randen.
Det beste hadde selvsagt vært om de hurtigvoksende vannplantene ikke bare ble fjernet fra sjøen, men også kunne brukes til noe nyttig i tørket tilstand, enten som brensel eller for eksempel byggematerialer. Ideene har vært mange, men de møtes ofte av skepsis fra landsbybeboerne.
Mens både lokale og internasjonale eksperter sitter og planlegger, flyter den feite innsjøfisken rundt i overflaten med buken i været, padleårene setter seg fast i ugjennomtrengelige plantetråder og fiskerne tvinges stadig lengre utover fra strendene for i det hele tatt å håpe på fangster. Jeg beklager å komme med slike triste nyheter til mine lesere i et rikt vestlig land. Men enda en katastrofe har rammet Afrika.

Gomezgani Wanda er journalist i nyhetsbyrået MANA i Lilongwe, Malawi. Han er en del av det internasjonale nettverket av journalister knyttet til Sørvis Presse & Informasjon.