«Vannkraft-æraen» mot slutten

Tendensen mot privatisering av energisektoren i en rekke utviklingsland er en hovedårsak til at NORAD og norsk bistandsekpertise nå tenker nytt rundt sin tradisjonsrike støtte til energiformål. Med økende grad av privat drift av vannkraftverk er det klare tegn internasjonalt til en dreining bort fra bistandsmidler og til mer privat finansiering.
- Finansieringen av kraftverk bør i fremtiden være mulig å få til uten å benytte bistand. Kapitalmarkedet med internasjonale anbudsrunder må nå kunne overta, sier Norges ministerråd i Tanzania, Gunnar Føreland.

Heller distribusjon. Føreland mener man må se på hvordan bistandsmidler kan anvendes lenger ned i energisystemet - for eksempel ved distribusjonsanlegg, som er vanskelig å få til på kommersiell basis. Et NORAD-støttet program til forbedring av kraftlinjesystemer er blant annet gjennomført med suksess i Det palestinske området.
- Vårt engasjement må i fremtiden være konsentrert mer direkte mot den del av befolkningen som trenger kraften for økt livskvalitet, sier Føreland.
Ministerråden representerte Norge under den offisielle åpningen av Kihansi-kraftverket i Tanzania nylig - et kraftverk som er støttet av NORAD og delvis bygget med norsk teknologi.

Nye trender. Hos NORAD i Oslo blir Førelands synspunkter bekreftet. Avdelingsdirektør i NORADs regionavdeling Kjell Storløkken sier man nå ser at stadig flere utviklingsland er i gang med å privatisere de tidligere statlige energiselskapene.
- Det er klare tendenser til å omdefinere statens rolle i energisektoren, også i de land vi samarbeider med. Denne internasjonale trenden gjør at flere av selskapene arbeider ut fra forretningsmessige prinsipper og gjør det mulig å tiltrekke investorer nasjonalt og internasjonalt. Den støtte vi da kan gi er bistand til å starte og utvikle denne prosessen, som på ingen måte er ukomplisert. Aspekter som lovgivning, reguleringer og institusjonsoppbygging er noe vårt eget NVE bidrar med. Et eksempel på dette er NORADs og NVEs engasjement i Nepal, sier Storløkken.

Skille offentlig og privat. I NORADs avdeling for næringsutvikling ser avdelingsdirektør, og påtroppende ambassadør i Zambia, Halvard Lesteberg, utviklingen som en klar endring av hva som tradisjonelt har vært offentlige og private anliggender.
- Selve distribusjonen av kraften frem til småbedrifter og spredt bosetning vil fortsatt være en oppgave for myndighetene. Når det nå er mulig å hente kapital på det internasjonale lånemarkedet gjennom private investorer må våre oppgaver som bidragsorganisasjon også omdefineres - fra produksjon til en større konsentrasjon rundt distribusjon, sier Lesteberg.

Rik erfaring. I konsulentfirmaet Norplan, som har deltatt i og ledet en rekke vannkraftprosjekter i utlandet, frykter ikke prosjektdirektør Jan Lindeman at norske eksportbedrifter vil miste sine jaktmarker i utviklingsland.
- Norske leverandører har høstet rik erfaring på oppdrag kanalisert gjennom bistand. Denne kunnskap og forståelse gir oss et konkurransefortrinn. Utbyggingen av vannkraftanlegget i Kihansi ble eksempelvis vunnet av vårt selskap i en internasjonal anbudsrunde utlyst av Verdensbanken. Vårt kjennskap til tanzanianske forhold, kombinert med tidligere leverte fjellanlegg i utviklingsland, tror vi var avgjørende, er Lindemarks kommentar til forventninger om hardere internasjonal konkurranse.
- Vi i Norge må posisjonere oss og være aktive når prosjekter er på gang. Den finansielle ryggrad må være til stede og man må være mer forberedt på selv å bære risiko. Mange kunder vil også ønske at man bidrar med finansieringsløsninger. Fremtidige prosjekter blir derfor mer utfordrende, sier Lindemark.

FIVAS er urolige. Hovedkritikeren av norsk bistandsstøttet vannkraftutbygging i utviklingsland, Foreningen for Internasjonale Vann- og Skogstudier (FIVAS), er derimot ikke glad for at privat finansiering overtar for bistandsfinansiering. Organisasjonen frykter at kapital og inntjening i enda større grad vil overskygge sårbar natur og bosetting.
- Ved flere prosjekter har vi i FIVAS vært skeptisk til bistand knyttet for nært opp til næringslivsinteresser. Selv med kontrollerende bistandsorganisasjoners delaktighet under hele utbyggingsprosessen har vi sett mange eksempler på negative følger for befolkningen i nærområdet. Når vi nå blir informert om at dette skal helprivatiseres er vi i utgangspunktet urolige, sier Elisabeth F. Olsen, som har arbeidet tre år i Tanzania som antropolog.
FIVAS-talskvinnen viser til at vannkraftutbygging omfatter store områder, og som regel med omfattende miljøpåvirkninger.

Magne Skåltveit er norsk frilansjournalist. Han skriver blant annet for ulike fagtidsskrifter.