Vannpyramiden fra Stryn som ikke holdt vann

Prinsippet bak vannpyramiden til Per Kåre Krumsvik virket i utgangspunktet for godt til å være sant. Den nesten fire meter høye pyramiden skulle tappe luften for 200-250 liter vann i døgnet. En 40 meter høy pyramide skulle renne av seg 40.000 liter vann per døgn. Alle fire veggene var av 8 millimeter tykt glass som åpnet seg om natten. Pølser av avispapir trakk til seg fuktighet fra luften. Om dagen lukket pyramiden seg og når solen begynte å steke på pyramiden gav papiret fra seg vann i form av kondens som steg opp i spissen og deretter ble traktet ut i en brønn. Egentlig det samme som skjer når man tar en varm dusj på et bad med dårlig ventilasjon, og vannet renner nedover veggen etterpå. I teorien.

Til Egypt. Våren 1996 ble en prototype sendt til, ja selvsagt - Egypt, for uttesting i Alexandria i samarbeid med universitetet i Kairo. Ingeniørhøgskolen i Førde sto for datautstyret som skulle foreta målinger. Da Krumsvik etter en måned senere returnerte til Norge, var han full av lovord om pyramidens evner. Til Bergens Tidende sa oppfinneren at «teorien som ligger bak konstruksjonen innfridde hundre prosent», men la til at det fremdeles gjenstod en kommersialiserende test. «Dette er bare begynnelsen. Nå venter store utfordringer», fortsatte Krumsvik. Og fikk rett.

Millionbeløp. Oppildnet av et innslag i Dagsrevyen, valgte Spax Management å kjøpe rettighetene til å produsere vannpyramiden for 2,5 millioner kroner. Flere aksjonærer bet på og skjøt inn fire millioner kroner i Krupec Pyramiden AS. Høsten 1996 forsatte testingen i Egypt. Snart fastslo teoretiske beregninger at pyramiden bokstavelig talt ikke holdt vann.
- Jeg dro straks ned til Egypt for å være med på testingen. Da oppdaget jeg at pyramiden faktisk ikke produserte vann, sa direktør Hermod Fristad i Krupec Pyramiden til Finansavisen. Selskapet som til da hadde vært verdsatt til 25 millioner kroner kalte inn til ekstraordinær generalforsamling. Halvannet år senere var retten satt.

På linje med hjulet. Saksøkeren møtte imidlertid liten sympati i retten. «Det er her tale om en revolusjonerende oppfinnelse, nesten på linje med oppfinnelsen av hjulet, og det må kunne kreves av den som skal kjøpe en slik oppfinnelse at han er på vakt mot optimisme hos oppfinneren», heter det i dommen. Men også Krumsvik måtte ta sin del av skylden for at pyramiden endte i søksmål. Retten vektla at hans mildt sagt optimistiske uttalelser i media hadde bidratt til at saken endte i retten, men at hans iver ikke var bevis nok for at pyramiden fungerte. Samtidig levnet retten oppfinnelsen liten ære, og kunne «ikke se at det er sannsynliggjort på noen måte at pyramiden er funksjonsdyktig». Likevel slapp Krumsvik å tilbakebetale. Retten mente at Krupec hadde investert i et utviklingsprosjekt, og ikke en ferdig utviklet oppfinnelse. Spax Management er også kjent som investor i fluefanger-selskapet Green Planet Products. Det er en annen historie, men det gikk ikke så bra det heller.

(Kilder: Bergens Tidende og Dagens Næringsliv)