Vender tilbake til ruinene

- Det er her jeg kommer fra, og det er her jeg helst vil bo, sier V. Manakam.
Etter ti år i ulike flyktningeleirer i Vanni-området har han sammen med omkring 20 familiemedlemmer vendt tilbake til øya Kayts, like utenfor Jaffna.
Helt hjemme er Manakam likevel ikke. Barndomshjemmet og landsbyen hvor han vokste opp ligger i grus. Foreløpig har den store familien flyttet inn i et tomt hus i nabolandsbyen. I neste måned kommer imidlertid husets eier tilbake, og da må familien ut. Manakam vet foreløpig ikke hvor de skal gjøre av seg.
- Vi har verken arbeid eller penger, men trenger først og fremst tak over hodet, sier han.

Tror på fredsprosessen. Totalt er det 800.000 internt fordrevne mennesker på øya. I tillegg har over én million mennesker flyktet ut av landet. Nå flytter imidlertid mange hjem.
- Vi snakker om drøyt 100.000 mennesker i løpet av året, sier Neill Wright, leder for FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) i Sri Lanka.
Wright forteller at de fleste starter helt på bar bakke når de kommer tilbake.
- Ifølge våre undersøkelser har mellom 50 og 60 prosent ingen eiendeler bortsett fra en koffert full av klær. De har verken eiendom eller et sted å bo. Andre som er litt bedre stilt har kanskje en traktor de har tatt med seg tilbake, mens noen finner ut at deres gamle hus fremdeles er beboelig, sier han.
Strømmen av flyktninger som vender hjem er ifølge Wright en indikasjon på at befolkningen har stor tro på at fredsprosessen virkelig kan føre til en løsning.
- Disse menneskene er lei krigen. De hadde ikke kommet tilbake for å bo i et krigsherjet landskap med en bit plastikk over hodet, hvis de ikke hadde tro på at denne prosessen er forskjellig fra tidligere forsøk på å skape fred, sier han.
- Når de har denne troen, må vi sørge for å investere i prosessen for å bidra til at den kan bli en virkelighet. Vi kan ikke alle sitte og vente på at en fredsavtale skal signeres i Thailand.

Mangler muligheter. Ikke alle er like trygge på at fredsprosessen fører frem. I utkanten av Jaffna by møter vi P. Balakrishnan. Sammen med sin kone går han igjennom ruinene av barndomshjemmet for å se om det er noe som fortsatt kan brukes.
- Vi får vente og se hvordan det utvikler seg. Jeg tar ikke sjansen på å miste alt en gang til, svarer han på spørsmål om når han har tenkt å bygge opp igjen huset.
Den samme usikkerheten gjenspeiles også i samfunnet for øvrig. Maren Brennesvik, stedlig representant for FORUT (avholdsbevegelsens hjelpeorganisasjon) i Jaffna, mener det har oppstått et slags vakuum, hvor de returnerende flyktningene ikke har tilgang på de mulighetene og midlene de trenger for å bygge en ny fremtid.
- I dette vakuumet er det nødvendig at de internasjonale aktørene er til stede, og tilbyr midler og hjelp som befolkningen ellers ikke kan få fra banker og deres egne samfunn, sier hun, og legger til at organisasjonen vurderer å gå inn med nødhjelp for å hjelpe de returnerende flyktningene tilbake i samfunnet.

Usikkerhet hindrer utvikling. FORUT er den største norske hjelpeorganisasjonen i Sri Lanka, og en av få internasjonale organisasjoner som har arbeidet i krigsområdene gjennom hele konflikten. Mesteparten av ressursene brukes på prosjekter knyttet til infrastruktur og samfunnsutvikling på bakkenivå. Brennesvik forteller at de så langt det lar seg gjøre forsøker å holde en utviklingsrettet profil, men at forholdene gjør at man må være forberedt på raske omstillinger.
- Når vi jobber med en befolkning som er vant til og vel forberedt på katastrofer og nød, viser vår erfaring at vi også jobber med en befolkning som ikke alltid er villige til å investere i en fremtid de ikke ser. De ser en mulig krig og en kollaps av fredsprosessen. Når vi forsøker å mobilisere grupper til for eksempel langsiktige sparetiltak, spør folk seg hva de skal spare til hvis det ikke eksisterer en dag i morgen, sier hun.

Giverne avventende. Det har også tatt tid å få de største internasjonale aktørene til å sette av betydelige midler til gjenreising og rehabilitering i de utsatte områdene. Fremgangen i fredsprosessen har imidlertid ført til økt interesse blant de store donorene. Mange følger spesielt nøye med på Den asiatiske utviklingsbankens (ADB) 40 millioner dollars rehabiliterings- og infrastrukturprogram i de nordlige og østlige provinsene. ADB er størst av de internasjonale finansieringsinstitusjonene i Sri Lanka og Joseph Zweglich nestleder for Asiabankens kontor i landet, sier at de foreløpig prøver å bidra det de kan under eksisterende lån.
- De virkelig store rehabiliteringsprosjektene er fortsatt ikke igang. De fleste donorene venter fortsatt på mer konkrete resultater av fredsprosessen, sier han og legger til at mangel på informasjon om de utsatte områdene gjør at det også er et stort behov for mer planlegging.
- Vi må innhente data, finne ut hva vi kan gjøre, lokalisere potensielle finansieringskilder og legge forholdene til rette, slik at vi kan sette igang umiddelbart når freden kommer, sier han.